blozz

Da har jeg fått meg ny hjemmeside www.psykiskkaos.com og jeg håper dere vil like den med blogg, fotoalbum, gjestebok, filmer og mye mere! Tenkte at nå som jeg er i voksenlivet må jeg ha en ny start, men jeg kommer ikke til å slutte å skrive om det psykiske, tvertimot, det er det jeg skal skrive om og jeg håper dere vil følge med.

Kisskiss fra deres Siss

www.psykiskkaos.com

Folk fra psykiatrien kom på tirsdagen, alle ville legge meg inn og hvis jeg ikke ble med frivillig ble det tvangsinnleggelse med politieskorte til legevakta og hjelset voksenpsykiatrisk. Men jeg ville ikke, jeg dro på meg jakka så fort jeg kunne, løp ut i den hvite jakka mi og satte nesa mot stedet mitt med havet hvor jeg kunne flyte med bølgene til livets ende. Men jeg viste at det var det første stedet de ville lete, og jeg kom aldri til å komme meg fram før jeg ble henta inn. Jeg bestemte meg for å gå en omvei slik at sjansen for at de fant meg ble mindre.
Da jeg kom et stykke begynte plutselig alle å spørre om jeg var den jenta i den hvite jakka politiet lette etter, jeg kjente sinne komme for fult, jeg pakken ned jakken i veska og tokk hetten fra den rosa hettejakka og snørte godt igjen for at politiet ikke skule se at det var meg. Men hjalp det, nei, når jeg nesten var framme møtte jeg en politiet som tokk meg hardt i armen og førte meg inn i kassebilen, så bare det til legevakta. Legevakta ville skrive meg inn, men jeg ville ikke og da ble det med tvang.
Når politiet hadde kjørt meg til voksenpsykiatrisk ble det utrolig vanskelig, men den ene politimannen tokk armen min og førte meg inn med et trøstende smil og en rolig stemme som sa at det skulle gå bra.
Da jeg fikk et rom på avdelingen hvor det ikke var strengt gjorde jeg noe dumt. Straks jeg så barberhøvelen min som lå i toalettmappen når de skulle gå igjennom sakene mine. De trykket på alarmknappen og fult av folk kom inn, tokk tak i meg og tokk fra meg barberhøvelen og førte meg inn på sjerma hvor det var 3 eldre damer som var innlagt.
Nestedag ble det bestemt det verste, jeg skulle bli tvamgsmedisinert med sprøyte i baken en gang om dagen. Jeg ble straks klar til kamp, sparket og beit, jeg mistett mer og mer kontrollen, de tokk å binte beina mine og armene mine med reimer og berte meg til beltesengen, spente meg fast, det var minst 6 mannfolk, så jeg var sjanseløs. Så fikk jeg sprøyten, og sliten som jeg var måtte jeg ligge der en time etter at jeg hadde fått sprøyten, men jeg ga ikke opp og etter mye kjemping kom jeg meg ut av beltesengen noe som de synes var helt utrolig, igjen ble det trykket på alarmknappen og fult av folk kom inn og spente meg fast igjen.
Slik varte de 3 dagene fram til fredag, samme runde gang etter gang. Ikke orket jeg å snakke, ikke orket jeg å smile, ikke orket jeg å spise og ikke orket jeg å drikke, alt var svart.
Da endelig fredagen kom fikk jeg den siste sprøyta, men denne gangen greide jeg å ta i mot uten kamp uansett hvor ondt det gjorde, også ble jeg endelig kjørt hjem til institusjonen.

På fredagen gikk turen ut med noen venner som førte meg til polet hvor jeg handlett diverse drikkevarer, og fredagskvelden berte det ut til fest, og en liten tur innom utestedet i Kristiansund. Full som jeg var begynte ting å gå litt fort i svingene, men det gikk bra, så gikk turen til å dra hjem, men jeg greide heller å sitte på med en venn på noen kjøreturer, så jeg som sa jeg skulle komme hjem 3 selv om jeg bare fikk lov til å vere ute til 1, kom ikke hjem før kl 5. Da berte det rett i seng og der sovnet jeg søtt.

Lørdagen var en litt mer trist dag igjen, sliten etter gårsdagen med både psykiatrisk og fest bestemte jeg meg for å slappe av med tv, musikk, mat og drikke, men jeg fikk somla meg til å rydde rommet mitt.

Så dette var helgen min, men nå er det påske og jeg venter spent på at pappa og søsteren min skal komme oppover. Nå sitter jeg og ser igjennom bilder på harddisken min som jeg skal fremkalle og lage et fotoalbum.
Så kort og godt, dette var en tøff uke som endte tilslutt etter mye venting bra.
Kisskiss fra deres slitende
Siss

Da kan Kr.sund sove trykt, men ikke de i Oslo. Frk. Siss skal nemmelig på natterangling med venner! Blir litt skremt av alt som skjer i Oslo sentrum for tiden, men jeg velger å ta sjansen og kose meg ute sammen med folka!
I går kom jeg til Oslo og var med pappa på jobb, også var jeg hoss onkelen min hvor jeg fikk kjempe fine bursdagsgaver, fotobok og duft lys.
I dag feiret jeg først burdagen min med morsiden på middag, og etterpå kake hoss pappa med Onkelen min, tante og søskenbarn. Fikk penger, noe som en fattig stakkars trenger.
Men nå skal jeg kose meg med litt drikke før jeg skal ut å gjøre Oslo utrygg.
Kisskiss fra deres feireklare
Siss

Gjett hva det mest koselige jeg fikk i dag var?.?
Jeg fikk mye fint, men ingen ting slår gaven jeg fikk fra alle ansatte på BUP Akutt! Jeg fikk nemlig bamsen som lå på det soverommet jeg brukte mest der, og teppe og puta som lå i sofaen, helt genialt. Ellers fikk jeg en super klokke av de på institusjonen, en kaffe kopp og englesmykkeskrin av to ungdommer på institusjonen. Av mamma og Ragnhild fikk jeg orkide som kom på døra i dag, og av en som jobbet på BUP fikk jeg en rose og fotopapir, noe jeg virkelig trengte, super koselig.
I morges våknet jeg til sang, gaver, men frokosten hadde de glemt, så den måtte jeg fint stå over. Etter vert ble flagget hengt opp, blomstene satt på boret, og serviset på boret, også var det duka til fest?
Middag ble det, kaker ble det, sang ble det og godt humør. Dagen gikk utrolig bra unntatt noen opplevelser psykisk som jeg ikke trenger å skrive mer om, for denne dagen vil jeg lese tilbake til og bare lese det positive på 18 års dagen min.
Egentlig skulle jeg ut i dag, men orker ikke, skal opp kl 6 i morgen for å pakke, dusje og reise til Oslo, men det blir bursdagsfeiring hele helga i Oslo.
Det blir bilder i dag også, og beklager at det bare blir bilder av meg, men kan dessverre ikke legge ut bilder av de som var på bursdagen i dag? menmen, jeg er da pen å se på? hihi (Ironi).

Ønsk meg en fin helg, jeg ønsker i vertfall en super helg!

Kisskiss fra deres bursdagsbarn
Siss

Nå er det bare en dag igjen som 17 åring, og de dagene kommer aldri igjen, og det skremmer meg litt, men ikke nokk til at jeg gleder meg til 18 års dagen min ;)
Ting går egentlig ganske bra nå, gleder meg til i morgen, gleder meg til helgen, gleder meg til å komme hjem og lete etter leilighet. I dag har vi handla inn bake varer som vi skal bake i morgen før bursdagsselskapet kl 17 i morgen.
Prøvde å flytte flyturen min til i dag i stede slik at jeg kunne feire bursdagen min på dagen og samtidig vere lengre i Oslo, men slik ble det ikke fordi det kostet 1000 kroner å få byttet billetten min, men det blir jo koselig med masse folk som sier gratulerer med dagen, og noen vil vist holde tale og sang, men det håper jeg virkelig at de ikke gjør? det blir bare flaut og for mye fokus på meg, noe som jeg ikke liker.
I morgen kan jeg få kjøpt drikke med alkohol, noe som jeg skal kose meg med kanskje i morgen kveld eller i helgen sammen venner, jeg kan komme inn på utesteder på ukedager + fredag, jeg kan kjøpe min egen røyk, bestemme selv og ta førerkortet. Mye å glede seg til, lenge siden jeg har vert så glad. Men jeg er litt sliten siden jeg sto opp 7 i tilfelle jeg fikk lov til å reise med morgen flyet, så blir nokk en tidlig kveld.
Men vi blogges ;)
Kisskiss fra deres spente
Siss

Nå har jeg sittet å sett på albumet fra meg som liten som jeg fikk av mamma og pappa i konfirmasjons gave, og jeg tror ikke jeg har hatt så mye hjemlengsel før. Jeg savner mamma, pappa og søsteren min. Savner tiden da vi var en ekte familie, selv om det har vert mange tøffe dager, men også mange fine dager, og det er vell de som er vert å ta vare på.
Etter at jeg så på bildene ble dagen straks mye tøffere, men jeg fikk også flere grunner til at jeg ikke skal ende livet, jeg har familien min å ta vare på og venner. Jeg har for mye jeg ikke kan gi slipp på, så kanskje jeg skal begynne å se i albumet når jeg har det tøft?
Nå skal jeg legge meg, så vi blogges.
Kisskiss fra deres kjære Siss som har hjemlengsel

Du trenger ikke si så mye før noen forstår at du har det ondt.
I dag var det et ønske om at jeg skulle blogge, noe som er super koselig og super mottiverenes, så tusen takk!
I dag har dagen vert tøff, ingen energi og ingen motivasjon til å gjøre noe, men jeg lever i et håp om å få svar på om jeg får leiligheten jeg var å så på på torsdag, så får jeg den skal jeg kjøpe møbler fortest mulig og be venner og familie til å komme på overnatting, så jeg har egentlig masse å se framm til.
Akuratt nå ser jeg på Til toppen av Norge, noe som er utrolig spennende.
Jeg har tenkt litt, og snart blir ikke denne bloggen om meg som bor på institusjon, det kapitellet er ferdig og starten på et nytt er rett rundt gjøre, om jenta som er psykisk syk og som bor for seg selv, en jente som egentlig ikke er alltid i stand til å ta vare på seg selv. Det er skremmenes, samtidlig som jeg gleder meg, gleder meg til å vere alene når jeg vil, vere med venner når jeg vil, legge meg når jeg vil, stå opp når jeg vil og bruke pengene på hva jeg vil. Reise hvor jeg vil, vere hoss mamma og pappa så lenge som jeg vil. Så det er mye bra, og jeg må nokk fokusere på det.
Hvordan har du det i dag da?
Kisskiss fra deres snart nytt kapitell
Siss

Nå er jeg endelig bedre en jeg har vert de siste dagene, for de dagene som har vert har virkelig vert tøff. Men på Torsdag var jeg på visning på en leilighet som jeg får svar på i helga om jeg får, og i går var jeg ute sammen med venner, så tross til det psykiske har jeg greid mye, men ellers har jeg sovet og ligget på soffaen med lyset av.
Men nå er det endelig vår, solen skinner, snøen er borte og det er like før blomstene begynner å komme.
På torsdag har jeg bursdag, endelig som jeg skal feire på institusjonen og med venner på kvelden, og på fredag reiser jeg til Oslo får å ferie dagen med venner og familie.
Men noe jeg er redd for er, at jeg tror virkelig jeg trenger en innleggelse, men jeg er så redd for at de ikke slipper meg ut. Jeg har jo en alvorlig psykisk lidelse som gjør at jeg fort blir innlagt både frivlig men også på tvang, så jeg kan nesten ikke legge meg inn.
Men nå skal jeg ta meg sammen, nyte våren med venner og familie og prøve å kose meg masse.
Kordan går det med dere bloggere og blogglesere?
Kisskiss fra deres vårlige
Siss

En fantastisk lørdagskveld med fantastiske folk. Først var jeg hoss en venn og satt der med noen andre og drikke, også bar det ut på mocca hvor det ble dansing og drikke, fikk ikke vere ute lengre en 1, men skal indrømme at kl ble nærmere 3 en 1, men det virkigste er at jeg kom meg ut, var sosial og hadde en super kveld.
I dag har jeg ikke gjort stort, men heldigvis blir ikke jeg fykkesyk, så er egentlig i ganske god form i dag. Så slal nokk unne meg en dusj, god mat og en ansiktsmaske. Kos dere videre da;)
Kisskiss fra deres nattens dronning
Siss

Ting går mye bedre i dag, endelig, nå har jeg enda en gang mestret de neggative tankene med glans, og jeg er så stolt av meg selv, for gårsdagen var utrolig tøff, men jeg kom meg igjennom det. Nå er det under to uker til jeg fyller 18, og to uker til jeg skal til Oslo for å feire bursdagen min med familie og venner.
Så husk folkens, selv om dagen er tøff, så kommer det alltid nye dager som er bedre, og da kan du se tilbake og tenke, ja, jeg har det tøft, men livet har mye å by på av gode ting også.
Men nå skal jeg dusje og legge meg, så vi blogges.

Kisskiss fra deres sterke

Siss

Det går ikke noe bra, ikke i det hele tatt. Følelsene nå er at jeg bare er en jente med arr og bipolar.
Jeg er bare en jente som ikke greier noe, som bare går rundt og ikke er vert noe. Det føles ut som om jeg er en jente som alle visker om og snakker stygt om. En jente folk egentlig ikke liker, men synes synd på.
Jeg har så lyst til å legge meg inn nå, men frykten for å ikke komme ut igjen fra psykiatrisk, eller at de sender meg til Ålesund selv om jeg egentlig fra nå av skal legges inn på Hjelset eller voksen psykiatrisk i Kristiansund.
Kutte trangen er kjempe stor, men jeg vil ikke vere jenta med arr, selv om jeg har mange av de, og jeg trenger virkelig ikke flere arr, men lysten er så stor at jeg ikke vet om jeg greier å la vere.

Piller har jeg masse av, og det er ikke langt til nærmeste butikk. Men dør jeg av det? Nei, jeg blir bare skada, lagt inn på tvang og skader folk rundt meg.
Jeg har så lyst til å drikke meg så full at jeg ikke greier å stå, drikke bort alle de dumme tankene.
Jeg har så lyst til å stikke av, vere i fred og bare bli borte hvor ingen vet hvor jeg er. Men da blir det bare politistyr og folk blir redde. Men hvem vil vell egentlig lete etter en så stygg og udugelig jente som meg?

Jeg vet at jeg skriver slike ting når jeg er deprimert, og det forhåpentligvis vil gå over, men orker jeg å vente til ting kanskje blir bedre?

Tanker på nye dager gjør meg redd og sliten, jeg orker virkelig ikke flere dager som denne, jeg orker ikke tanken på en ny dag hvor jeg bare skal gå rundt og ikke gjøre noe. En ny dag hvor jeg ser meg selv i speilet, en ny dag hvor jeg skal vere redd for at folk skal se meg, en ny dag med smerte, en ny dag med tanker.

Jeg skal prøve å greie meg, jeg skal prøve, jeg må prøve.
 
Siss

God kveld god kveld folkens! Her går det egentlig supert selv om det kan bli litt ensomt her alene nå som jeg ikke får lov ut i felles arealet lengre. Men jeg har kost meg med tur ut, tv, musikk og god mat, så her nyter jeg livet for fult. Vanligvis pleier jeg å vere trøtt og sliten på denne tiden, har jo pleid å legge meg i halv ti tiden i det siste, men nå føler jeg meg så full av energi at jeg tviler på at det blir noe søvn. Gleder meg slik til bursdagen min og helgetur til Oslo.
I morgen skal jeg til legen, og på fredag skal jeg v

ell vaske badet før jeg skal bruke resten av helgen på å sove, ordne meg og vere ute.
Gleder meg veldig også til å dra til legen for å få avklart hva jeg skal gjøre med hosten div?
Menmen, ha en super kveld da

Kisskiss fra deres ikke kveldstrøtte
Siss

Daaa er det endelig en vakker dag her med vår, varme og sol! Så en slik tid burde nytes ute, men jeg må vente på en samtale jeg skal ha i 3 tiden, også skal jeg ta på meg jakka og gå ut og nyte sola og bruke litt penger, kanskje jeg finner meg en stilig jakke jeg kan bruke noen av pengene mine på?? Så håper jeg selvfølgelig jeg møter noen venner på byen, så kort fortalt, det er en nydelig dag! Og det hjelper så mye på humøret når det kommer dager som denne!
Også får jeg vite i dag om jeg får lov til Oslo den 23.Mars, og får jeg det er jo det bare supert også!

Kos dere masse folkens
Kisskiss fra deres vårglade Siss

Dagen i dag har gått så bra som jeg kan ha det faktisk tross til sykdom. Fikk lov til å sove til 12 i dag, men ble ikke mye søvn siden jeg hoster så mye.
Men men, 17 dager til jeg fyller 18, og gleder meg bare mer og mer til å feire dagen min med de på institusjonen, venner og familie. Mest sannsynlig reiser jeg til Oslo dagen etterpå for å feire bursdagen min med familien og venner i Oslo på lørdagen.
Men mens jeg venter på 18 års dagen min, så bruker jeg tiden til å se etter leilighet, og så fort jeg finner en får jeg flytte ut. Men det er litt vanskelig å finne en leilighet på max 4500 kr. Men vet dere om en i Kristiansund, så må dere skrike ut.
Jeg har forresten vaska både soverom, stua og kjøkkenet mitt i dag, så nå lokter det nyvaska og nå ser man endelig den pene leiligheten min.
Såja, slik har dagen min vert i dag, ikke mye å skryte av, kanskje litt, hehe
Ha en super mandagskveld.

Kisskiss fra deres syke, men flinke
Siss

Ja, akkurat nå er jeg det, men skal jeg fortelle dere en ting??
Når man er psykisk og fysisk syk er det bare deilig å være alene å få tenkt over ting og slappet skikkelig av.
I dag har jeg nesten ikke vert ute, unntatt nå når jeg har vert ute og kjøpt meg mat. Og ellers er alle vennene mine ute og fester, men akkurat nå frister det ikke, senga frister faktisk mest. Så nå ligger jeg på sofaen med pepsi max i mørket i mens jeg hører på P3 hvor jeg har sendt inn en melding om ønskelåta mi som jeg håper kommer snart.
Håret mitt er fortsatt mørkerøt, og jeg kunne ikke vert mer fornøyd med håret mitt, det er faktisk helt perfekt, og det sier alle, så får nå litt mer selvtillit, og det er nå bra nå som jeg begynner å bli deprimert igjen?
Men enda en dum ting, jeg har fått streng beskjed om å holde meg inne p.ga smittefare, så det er jo perfekt, men nå orker jeg ikke ut heller, så da ble det ikke fult så ille, men jeg håper jeg er bedre i morgen, men nå er det snart tid for å legge seg, så vi blogges.

Kisskiss fra deres
Siss

Heia, endelig er jeg ute fra sykehuset, og de fant ut at det var luftveis infeksjon og en bakterie eller noe slikt i magen som ofte førte til blødninger i magen. Da jeg skulle ut fra sykehuset kom en venn av meg og besøkte meg, super koselig, men han måtte få med sykehus frakk, munnbind og hansker, så nesten ut som en fra rommet. Også fra sykehuset fikk jeg beskjed om å gå rett ut og ikke snakke med noen siden jeg fortsatt er smittefarlig, så håper virkelig ikke resten av folka på institusjonen blir smitta.
I går tokk de gastroskopi, og siden jeg fikk bedøvelse i munn og svelg, og samtidelig likeglad medisin, så gikk det mye bedre en første gang jeg tokk det, men ekkelt var det selvfølgelig.
I dag gikk dagen greit, følte meg litt bedre så shoppa litt klær og farga håret mitt mørke røtt, så ble storfornøyd, så nå er det en ny jente som sitter på institusjonen, i hvertfall på utsenet.
Men dessverre ble jeg både fysisk og psykisk syk igjen, så nå vurderer jeg meg innskrevet igjen på psykiatrisk, og siden knausen er nedlagt fra i går av, så blir det hjelsett eller hvordan det skrives.
Tankene er skumle, og de voksene glemte igjen noen medisiner i går, så jeg vurderte sterkt å ta de, men jeg ga de fra meg tilslutt, men gud som jeg angret etterpå. Men blir det ikke innleggelse blir det vell tv og soving, men om jeg greier blir det vell en tur ut i kveld, men ikke si det til noen?
Nå er det bare 20 dager til jeg fyller 18, og jeg driver å ser på leilighet, så finner dere noen i kristiansund for 4000- 4500 så si i fra, jeg er svært interessert siden jeg vil helst ut fr institusjonen selv om jeg trives ganske godt.
Men vi blogges, natti natt da folkens og god helg.

Kisskiss fra deres nye
Siss

Nå ligger jeg på sykehuset etter legevakta besøk etter blodig oppkast.
Plutselig kommer alle inn med munnbinn og hansker og sier jeg må legges inn på smitterom p,ga fare for smitting... Så nå ligger jeg her alene i min egen verden hvor jeg tenker på de mest grusomme ting som jeg kan vere smittet av...
Jaja, slik går nå dagene mine, men for en gang skyld var det ikke noe jeg har gjort selv som førte til legevakt besøk og innleggelse.
I morgen får jeg svar på blodprøvene og skal ta en rekke undersøkelser blant ennet gastroskopi... Så gruer meg men skal prøve å få sove nå.
Kisskiss fra deres smittefarlige
Siss

Nå sitter jeg på institusjonen og er under observasjon i mens jeg tar medisiner siden jeg har drevet å lurt de unna før, så jeg får vell som fortjent å må lide meg igjennom 20 minutter sammen med en ansatt på institusjonen, men det er faktisk litt koselig siden jeg ikke ser de så ofte nå som jeg bruker treningsleiligheten.
I dag har jeg vert på møte om videre oppfølging av psykiatrisk og hvor jeg skal bo etter fylte 18. Så nå skal jeg hver dag se om jeg finner en passende leilighet til max pris 4000 kr i måneden, og tro meg, det er ikke lett å finne. Skulle egentlig flytte inn i bolig under psykiatrien, men etter 2 uker på prøve der synes ikke jeg det var noe for meg, men jeg skal kanskje prøve 2 nye uker senere.
Men en dårlig nyhet, jeg har selvfølgelig greid å bli syk igjen, og det høres ut som bronkitt og et snev av influensa, så vi får se hva legen sier.

I går skjedde det noe sprøtt på flyet. Jeg gikk inn på flyet, satte meg ned og plutselig kom en fra institusjonen som tydeligvis skulle ta samme fly, han sa gjett hvor vi skal sitte? Og jeg svarte vi?? Jo plutselig kom enda en fra institusjonen og sa vi skal sitte ved siden av deg. De hadde vert på bryter samling, og det var helt tilfeldig at de skulle ta samme fly, og i tillegg sitte med siden av meg.
Men nå når jeg er ferdig med medisinene skal jeg vell rydde litt og pakke ut før jeg skal krype til køys, så vi blogges.

Kisskiss fra dere nokk en gang syke
Siss

Dagen i dag har vert utrolig bra. Jeg, pappa og Ragnhild dro en tur til byen, og selvfølgelig måtte pappa kjøpe seg en dassrull som har dro med seg, komisk?
Der gikk vi, men jeg og pappa tokk oss straks en kopp kafe da Ragnhild kom til yndling butikken sin som hun nektet å gå ut fra, tokk ikke tiden, men det var sikkert 1 time hun var innpå den samme lille butikken, og tilslutt fikk hun det hun ønskett seg av pappa, for en snill pappa vi har.
Nå sitter jeg hoss mamma og venter på at hun skal komme tilbake fra butikken, også mange ganger hun har ringt meg om en jakke hun vil kjøpe til meg, så venter jeg bare i spenning på om jeg får den jakken tilslutt eller ikke, snakk om en snill mor.

Men selv om ting har vert rosenrøtt i dag, så er tankene der enda om skummle ting, og ikke bare det, men jeg driver en evig diskusjon om jeg skal gidde å dra tilbake til institusjonen i kristiansund, eller om jeg skal nekte og heller bli i Oslo, jeg har det jo så fint her, og det er ingen ting annet en pepsi boksene mine som venter på meg der hjemme.
Men vi får vente i spenning og se hva jeg gjør, kanskje det er lurt å dra oppover, så satser jeg på at jeg snart får dra tilbake til Oslo.
Foresten, må advare om at pappa er litt av en linselus, så her har dere noen bilder fra dagen i dag.
Kisskiss fra deres ikke reiselystne
Siss

Lenge har jeg sakt at de siste jeg vil gjøre dumme ting sammen med er familien min, aldri ville jeg finne på å finne på noe dumt i mens de har ansvaret for meg, trodde jeg?
Det løfte greide jeg dessverre ikke å holde, og jeg angrer så sårt, jeg angrer på at familien min måtte lide seg igjennom 2 tøffe dager med legevakt, akutt motaket på sykehuset og innleggelse på medesinsk intensiv. Det at familien min skulle se meg på mitt verste når de har ansvaret for meg, det at de skulle se meg neddopet på piller, at de skulle se meg gråte og se sinnet som kom fra meg.
På onsdag gikk ikke alt som planlagt med litt hjemmetrøbbel, og det knekte meg totalt, lenge vurderte jeg, skal, skal ikke, men det endte på skal. Tabelett esken stod der, pluss at jeg hadde litt flere på lager, og jeg som nesten ikke greier å svelge piller, jeg som nesten ikke takler synet på de pillene som har gjort så store skader på meg fra førav.
Jeg var på hytta med familien min, men mamma kjørte meg straks ned til pappa da hun fikk vite det og pappa kjørte meg på legevakta hvor tilstanden var tydligvis så kritisk at jeg slapp og vente men ble frakta rett inn til legen, og kort tid etter på til sykehuset hvor det ble gjort undersøkelser også la de meg inn på sykehuset.
På sykehuset hadde jeg en evig diskusjon om jeg skulle stikke av, eller ikke. Om jeg skulle nekte behandling eller ikke. Men blodprøvene viste at jeg måtte ha behandling, med nedopa som jeg var, skulle nesten tro jeg var full prøvde jeg å stritte i mot, men de bare truet med å ringe etter vekter. Så jeg tokk opp smeltetabelettene jeg hadde gjemt og latet som om det var tyggis, og jeg rakk akuratt å få i meg alle sammen før de oppdaget at det i hvert fall ikke var noen tyggiser jeg hadde fått i meg.
Men jeg må takke de på BUP og de på institusjonen, for det var de som snakket med meg og fikk meg til å fortelle det til forledrene mine slik at jeg fikk hjelp. Sjefen på BUP som snakket med meg, roet meg ned, snakket med mamma og pappa. Institusjonen som snakket med meg, som også roet meg ned og fikk meg til å tenke på de riktisge valgene jeg har tatt.

Jeg kom heldigvis ut fra sykehuset i 5 tiden i går hvor jeg dro hjem til mamma med en blomst også dro jeg og leide film som jeg så på til jeg sovnet. Og i natt skal jeg prøve å sove hoss mamma. Det er rart med det at vi kan krangle som verst, men vi kan vere verdens beste venner også til tider.
Det som var litt komisk oppi det hele var at jeg var så neddopa av pillene at jeg følte meg som full, kommenterte og plaget de ansatte som verst, smile, gråt og lo om verandre og pappa fortalte meg med et smil i går at jammen meg trodde han at jeg var full.

Men nå er det på tide å se frammover, men det skremmer meg at jeg faktisk kan bli så dorlig at jeg gir blaffen i familien min, for jeg tror ikke jeg har gjort noe slikt i mens de har ansvaret for meg før.
Det er akuratt som om når jeg kutter meg, at jeg tenker at et arr til gjør ingen ting, men det gjør jo egentlig det.
Men nå skal jeg prøve å kose meg litt?
Kisskiss fra deres svake med sterke
Siss

Nå sitter jeg på hytta med mamma og søsteren min og har nettopp vert ute å aket med fakler tent langs veien. Har det egentlig ganske koselig tross til at jeg har ondt i magen, men det er jo ikke verdens undergang.
Fly turen på søndag ble helt snål, vi kom på en liten flyplass, leverte fra bagasjen og gikk gjennom sikerhetskontrollen til venterommet. Men plutselig hører vi i høytalerne "Pågrånd av sterk vind kan vi desverre ikke ha med bagasjen, og 3 passasjerer må melde seg frivlig til å ta fly i morgen i stede". Så jeg reiste da uten bagasje, og på mandag kom den i 12 tiden på døra, så alt for stor krise ble det ikke, men det er den dorligste flyturen jeg har vert på.
Nå skal jeg bli på hytta til torsdag, fredag eller lørdag, så skal jeg tilbake til kristiansund på søndag.
Men nå kommer jeg med en anbefaling, nemmelig vaniljete som ikke finnes i norge, men i paris, italia eller faktisk i sverige, utrolig god te som anbefales til gave eller egen bruk.
Nå skal jeg kose meg med på jentetur, så blogges vi. Og jeg regner med å ha masse fine bilder når jeg får min egen pc igjen på søndag.

Kisskiss fra deres hytte jente
Siss

Da sitter jeg nå her på hytta vi har leid, og har egentlig hatt en super dag, bortsett fra at jeg har utrolig ondt i magen. Greier verken å spise eller nesten å stå. Men jeg klarer meg vell, men jeg håper inderlig jeg er bra til i morgen når jeg skal til Oslo og på onsdag skal på hytta med mor og Ragnhild.
I dag har vi vert i Sverige, og jeg kjøpte meg masse. 40 bokser Pepsi max, 5 bokser stor Red Bull, godteri til mamma og Ragnhild, 3 pakker vanilje te, og en kartong med røyk. Så er egentlig super fornøyd med handelen.
Psykisk går det egentlig bra, men å legge skumle planer om framtiden gjør jeg dessverre, men jeg greier liksom ikke å stoppe den kampen mellom liv og død.
Men nå må jeg prøve å få i meg litt mat slik at jeg får litt mer energi selv om jeg har drukket 2 store bokser med Red Bull. Så vi blogges,

Kisskiss fra deres hyttejente
Siss

Nå sitter jeg nå her og later meg når det egentlig er 1000 andre ting jeg burde ha gjort. Romme mitt er bomba, pakke må jeg siden jeg skal til Røros i morgen og Oslo på søndag, vaske kopper og gulv må jeg slik at det er fint og ryddig når jeg kommer tilbake. Men jeg har rett og slett ikke energi til å gjøre det? enda.
Samtidig fikk jeg vite i dag at det kommer en ny jente hit på instutisjonen på Torsdag, og det skal nå bli gøy med en til jente på huset.

Dagen er tung i dag, ikke har jeg noe lyst til å dra, er rett og slett for sliten etter noen harde dager i ny leilighet og innleggelse. Jeg blir kvalm av å tenke på nye dager, gruer meg hver dag til å stå opp, så jeg møter ikke dagen akkurat med et smil, men jeg greier som regel å klistre på et smil slik at ikke folk ikke skal se at jeg ikke har det bra. Og det greide jeg som bare det i går når jeg ville utskrives, selv om fristelsen til å gjøre dumme ting, men jeg må nå greie vinterferien, ikke for min del men for andres. Jeg høres vell sutrete ut, men det er rett og slett slik jeg har det i dag og hele uken som har vert.

Noen ganger er jeg så egoistisk at det føles ut som jeg er den eneste i verden som har det så ille, men sannheten er jeg bare en fluelort i universet, og det finnes mange som har det verre en meg, dessverre.
Men jeg får ta meg sammen og begynne et sted, kanskje med romme mitt siden det er mest rotete, også er det vell logisk at det er lettere å pakke på et ryddet rom.

Dere får kose dere så gått dere kan da, så blogges vi.
Kisskiss fra deres fluelort
Siss

Endelig fikk jeg en vellykket formiddag, endelig.
Dagene har vert tøffe, utrolig tøffe, men jeg tokk meg sammen og var ute med både venner og nye folk, men det var tøft, og tilslutt greide jeg ikke mer så jeg dro tilbake til institusjonen. Vanligvis når jeg ikke har det bra, så greier jeg som regel å sette på et smil om munnen slik at ingen skulle se min egentlige tilstand, men det greide jeg ikke lengre, det var for tøft og de to dagene lå jeg bare på sofaen med dyne og pute med lyset av. Gråt gjorde jeg også, noe som jeg vanligvis ikke gjør, og tankene på en ny dag var forferdelige, men tilslutt tok jeg tak i situasjonen, og med oppfordring fra folk rundt meg la jeg meg inn på mandagen, men det ble en stor skuffelse da jeg ikke fikk utskrives på tirsdagen, hele den dagen lå jeg i sengen med lyset av og tenkte, og tilslutt bestemte jeg meg for å ta meg sammen, for jeg har så mye å gjøre, og så liten tid før vi på institusjonen skal til Røros selv om jeg ikke har noe lyst, men kanskje jeg har gått av å dra på en siste ferie sammen med institusjonen før jeg flytter ut.
Med smilet om munnen fikk jeg endelig dra herifra selv om jeg ikke har noe i mot psykiatrisk her i Molde, det er heller det at man må føye de ansatte for å komme seg ut herifra, og det er ikke alltid like enkelt, og det skal rett og slett bli godt å komme seg ut og får gjøre litt mer som man vil.
Med en koselig kaffepause sammen med sjefen fra BUP ble ting også litt lysere, og denne gangen satt jeg ikke på smilet som jeg har gjort i hele dag, men smilet kom på ekte og dagen ble straks litt lettere, for at å bli bet med på en kaffepause selv om det egentlig ikke er hennes oppgave å gjøre slikt gjorde det så mye enklere, det er da man skjønner at man virkelig er satt pris på. Og samtidig vil en ansatt her på BUP fortsette å møte meg på fritiden sinn selv om BUP Akutt Knausen blir nedlagt, og når noen vil gjøre noe sånt på fritiden sin, da viser det at de setter pris på  meg og er faktisk glad i meg, og det er lenge siden jeg har følt det slik.
Men for å være ærlig, så de skumle tankene der fortsatt, og lysten til å gjøre dumme ting når jeg først er ute er stor, men jeg må greie disse dagene, vaske ut av leiligheten på Bergan, dra på vinterferie tur og kanskje dra til Oslo for å være med på hytta sammen med mamma og søsteren min. Det blir hektisk, men jeg skal takle det på min måte, jeg må gjøre det. Også kanskje tar jeg meg soppas sammen i dag at jeg drar ut til byen for å møte folk og bruke tiden på noe positivt i stede for å bare sitte inne å la tankene ta overhånd.
Så kort og gått som en sjefen sa, selv den lengste fjelltur starter med et skritt.

Kisskiss fra deres jente med en vellykket formiddag
Siss

Da sitter jeg i den nye leiligheten her i kristiansund og skal bo her i 2 uker for trening. Det er utrolig fint her, bedre en forventa, og ting går egentlig ganske bra her, selvom det ikke er tv klarer jeg meg med en pc og noen serier. I morgen skal jeg i samtale på voksenpsykiatrisk med en lege derrifra og en fra BUP knausen, og resten av dagen tenker jeg å bruke ute i den friske natur.
I dag var jeg ute i ca 3 timer først hvor jeg gikk til sentrum og shoppa litt, før jeg gikk en tur innom institusjonen for å hente noen greier. Også var jeg en tur innom butikken, selvom kjøleskapet mitt er for det meste fylt opp med light brus.
Nå skal jeg snart legge meg tenker jeg, må nokk opp tidelig i morgen for å ta medisiner, så får vi se hva dagen i morra bringer.
Kisskiss fra deres flytteglade
Siss

Da sitter jeg nå her på stua mi og undrer meg om jeg skal på DJ Mangoo og DJ Koppen i Kristiansund eller ikke. Det koster nemlig 350 kr å komme inn, og det er mye for meg som ikke har en fast inntekt, dessuten var jeg på fest til kl 02.30 i natt og jeg stod opp  kl 08.00. Det rare var at jeg var helt opplagt, eller nesten? tror jeg hadde et snev av god formen da også siden jeg ikke husker om jeg gikk på do med eller uten klær? hehe?
Men ut en tur skal jeg uansett, må få rørt litt på meg selv om jeg har jogget en gang i dag, men når man har sittet rolig resten av dagen blir det litt lite med en jogge tur.
I dag har jeg også pakket siden jeg flytter to uker i egen leilighet på mandag, noe som jeg gleder meg masse til.

I går var jeg og en fra BUP på voksen psykiatrisk for å se og hilse på, både samtale timet og der man kan bli innlagt, og jeg er så glad for at jeg kan begynne der før jeg fyller 18 siden BUP Akutt Knausen legges ned 1.mars dessverre. Så nå veit jeg at det finnes noen til å hjelpe meg hvis jeg trenger det etter at Knausen blir stengt.
Jeg hadde også samtale med kuratoren min, og jeg får lov til å være med mamma på hytta i vinterferien, også får jeg økonomisk støtte og oppfølging av Barnevernet når jeg er over 18, også i tillegg får jeg sertifikat grunnkurs, så da har jeg mye å se fram til, og det hjelper jo når ting er som verst.
Jaja, jeg får gå og sminke meg før jeg tar meg en tur ut for å se om jeg treffer noen kjente.
Snakkes nærmere påske da.

Kisskiss fra deres forventningsfulle

Siss

Da er jeg tilbake i kristiansund på institusjonen og sitter innpå treningsleiligheten med et glass tab. Det er godt å være tilbake selv om jeg savner Oslo og familien min, så forhåpentligvis hvis alt går bra, så skal jeg tilbake i uke 8 i vinterferien.
Psykisk går det egentlig ganske bra, mye bedre en det har vert de siste dagene.
I går var jeg på Bergan bofelleskap for å se hvordan det er der, og jeg fikk et positivt inntrykk. Med fellesstue og kjøkken hvis man får lyst til det, men også egen stue, kjøkken, bad og soverom i leiligheten.
Det som skremmer meg litt er at det bare er 1-2 personer som jobber der om gangen, og med 16 stykker som bor der blir det faktisk ingen der som kan hindre meg i å gjøre dumme ting om jeg skulle bli deprimert igjen. Så det er jo skummelt nå som jeg faktisk tenker at jeg trenger hjelp hvis jeg skulle bli deprimert, men hva viss det kommer en situasjon hvor jeg ikke innser det. Jeg er også livredd for at hvis jeg blir dårlig de to ukene jeg skal være der, og hvis jeg må innlegges, at det da vurderes at jeg ikke kan bo der? Men innser jeg det eventuelt selv at jeg må få hjelp, så håper jeg de ser på det som en voksen handling. Men forhåpentlig vis blir jeg ikke dårlig, for det siste jeg vil nå er å ha en innleggelse nå når alt går så fint.
Nå skal jeg snart legge meg tenkte jeg, bare se noen episoder fra grey`s anatomy.
Var forresten hos tannlegen i går, og var der bare i noen minutter, for jeg hadde null hul og fine tenner, så det var da ikke noe problem.
Kos dere masse resten av kvelden.
Kisskiss fra deres flinke
Siss

Ting går bedre i dag, mye bedre etter en hard natt med legevakt og psykiatisk.
Først ringte pappa på legevakta, men de kunne tydeligvis ikke vente, men jeg tar ikke nei for et nei når jeg har det som verst og trenger sårt hjelp. Så jeg ringte ned på legevakta og de sendte straks to fra legevakta hjem til meg. Vi satt ikke så lenge, for saken var klar, innleggelse var trolig det beste, så jeg satt på med de ned på legevakta hvor jeg fikk haste time hoss legen. Men selv om det var haste time gikk ikke ting så fort etter samtalen, de skulle ring på UPA i Oslo og diverse, så da var det godt med en kopp med kaffe og litt frisk luft, to vektere var der for å passe på at jeg ikke stakk av, men jeg orket ikke å vente mer, så jeg tokk med meg sakene og gikk ut, men det tokk ikke lang tid før de stoppet meg, og uten mye bråk ble jeg med tilbake hvor etter en kort stund legevakta kjørte meg til UPA (Ungdoms psykiatrisk).
På UPA ble det ikke så mye venting, litt kanskje. Men i 5 tiden på morgenen fikk jeg en seng og sove i, og morgenen ble jeg vekt 11, og da var pappa kommet for en samtale, og selv om de kanskje ikke ville det, så greide jeg og overtale til en utskrivelse.

Så slik gikk gårsdagen. Og i dag sitter jeg hjemme hoss mamma og skal overnatte, jeg trives best hoss mamma, for det er liksom så trykt. Kanskje forde jeg har bodd her nesten hele livet.

Men opp i det hele fikk jeg en glad nyhet. Det går ikke noen fly til kristiansund på søndag, så jeg blir her til mandag, og det er jo et pluss.
Søsteren min feirer bursdagen sin i dag, og de skal på disney on ice, eller hva det heter.. også fikk hun bursdags gaven sin i dag fra meg, mamma og moss. En Ipad! Hun ble utrolig glad, så nå venter jeg i full forventning på min gave tv fra mamma, seng fra moss, og sovesoffa fra Pappa.

En ting tror jeg ikke at jeg har fortalt dere. Den 6. februar skal jeg flytte i en egen leilighet i 2 uker for å se hvordan det er å bo dit jeg skal flytte når jeg fyller 18. Så det blir spennende.
Mange gode nyheter hjelper på en tung dag, så ja? livet er ikke fult så ille alikevell.

Kisskiss fra deres litt bedre i humør
Siss

Jeg har så lyst til å si at alt går bra, og det kan jeg jo, men jeg skal ikke lyve.
Ting gikk så fint, men jeg har blitt mer og mer deprimert, og nå er det så ille at jeg er redd for å gjøre noe alvorlig dumt, og jeg vil minst gjøre det når familien min har ansvaret eller er til stede.
Ringte på institusjonen for å høre om jeg kunne dra hjem i morgen, men straks jeg hadde lagt på røret ble alt verre, hvorfor skal jeg liksom ville tilbake dit, og tankene kom, hvorfor kan jeg ikke bare drite i de rundt meg og gjøre som jeg selv vil, ende alt... men er det de jeg egentlig vil? Jeg har sett på videodagboken jeg holder på å lage, og det hjelper meg mye når jeg får se de fantastiske dagene jeg har hatt her i Oslo tross til sykdom.
Men jeg greier ikke å bestemme meg om jeg skal oppsøke hjelp her i Oslo, for jeg er livredd for om hvis jeg får en bedre dag i morgen, så må jeg kanskje dra tilbake til Clausenenga, og i hverstefall BUP i Molde, selvom jeg kanskje har det bra og er klar for noen flere dager i Oslo før jeg pakker sakene mine og drar tilbake til Kristiansund.

Nei, jeg vil heller risikere å dra tilbake til Kristiansund eller BUP en å risikere å gjøre noe alvorlig dumt her i Oslo.

Siss

Nå sitter jeg i Oslo, ogja, jeg har ikke så mye å skrive, for formen er ikke på topp.
Jeg bruker all energien på å planlegge mitt neste trekk, noe som jeg egentlig ikke har lyst til, men jeg føler jeg ikke har noe valg. Om natten drømmer jeg om det, og om dagen planleger jeg det. Jeg greide dagene hittill, helt utrolig egentlig, og det gjør meg stolt, men det er et spørsmål om tid før det ikke går mere. Men jeg skal selvfølgelig prøve, ha en fin dag
da, kos dere.

Kisskiss fra deres ikke bloggelystende
Siss

Kisskiss fra deres tapre
Siss

Da jeg var liten trodde jeg at politiet fanget tyver og bekjempet kriminelle, men at de hjalp også mennesker i nød viste jeg ikke før jeg ble eldre.
Da jeg begynte å bli alvorlig psykisk syk oppdaget jeg raskt at politiet var en stor del av hjelpeapparatet.
Stakk jeg av var det de som ble kontaktet, måtte jeg tvangsbehandles var det de som måtte hjelpe til, rømte jeg måtte de ut å lete, ble jeg borte måtte de spore meg opp.

Der og da satt jeg aldri pris på hjelpen, og mange ganger syntes jeg politifolka oppførte seg dritt, og noen ganger synes jeg de kunne gjort ting annerledes, men det er kanskje ikke så ofte de er borti slike oppdrag, og jeg skjønner godt at de har vanskeligheter med å forstå at en person er syk og ikke oppmerksomhet syk.
Men selv en som jeg husker som dritt hadde jeg plutselig en koselig opplevelse.

Synet mitt på politiet har vert dårlig til tider, jeg har rett og slett vert sinna og skuffet. Men her om dagen stoppet en politimann som jeg syntes oppførte seg dritt sist gang og sa: Hei Siss, får du vere ute nå? Går det bra med deg??. Den setningen er den koseligste setningen jeg har hørt på lenge, og da kom jeg plutselig på, kanskje det var rett å vere sinna i den situsjonen, for til syvende og sist var det en utrolig koselig mann!
Så kanskje de hadde rett til å vere sure, strenge eller kanskje de var fortvila. Men en ting er sikkert, de bryr seg faktisk. De sier ofte, det er jobben vår, vi har ikke noe valg?. Men de valgte jo jobben sinn.
Så jeg sier bare takk for all hjelp. Noen har selvfølgelig noe å lære, også jeg, men til syvende og sist, så er de normale mennesker som faktisk bryr seg om samfunnet og ikke minst enkelt personene.

Christina
1. Hvilke råd ville du gitt en annen som er under behandling? Nå tenker jeg sånn generelt.
Ærlighet ovenfor de som prøver å hjelpe deg, ta i mot råd og ta i mot hjelpen de vil gi deg. Er det andre ting du trenger hjelp med, ta det opp, bruk de ansatte og snakk med de når det trengs.
2. Hva mener du hjelper best for deg? Noe som gir deg stort sett glede.
Tenke på familien min som alltid tar meg i mot når jeg trenger dem. Å være sammen med venner, jogge eller annen fysisk aktivitet
3. Hva er det viktigste du mener andre bør vite om depresjon?
At det går over, men det går fortere over med litt hjelp.
4. Er du stolt av deg selv for at du er sterk nok til å kjempe mot lidelsen?
Jeg er kjempe stolt over meg selv, jeg mener at man ikke skal skamme seg over på være psykisk syk, og skulle ønske flere kunne gjøre det samme.
5. Hva er dine fremtidsplaner? Ikke tenk på hva du tror kommer til å skje. Hva er det du virkelig vil dersom du kunne gjort alt? Jeg tror nemelig du kan det ser du:)
Jeg vil bli ambulanse arbeider, få meg en egen leilighet, greie skolen og få meg drømme jobben som ambulansearbeider i Oslo, Geilo eller Kristiansund. Ellers vil jeg jobbe på BUP eller på Geilomo Barnesykehus.

Ninja
1. leser du å tar til deg kommentarene du får?
Ja, selvfølgelig, det dere sier er viktig og til mye hjelp. Mange av dere får meg til å tenke, mange bryr seg og mange sliter med det samme. Og det er alltid koselig at folk setter pris på det jeg skriver om dagene mine.
2.hva slags dyr liker du?
Hund, minigris og hamster.
3.hvis du fikk velge, hva slags yrke ville du ha blitt?
Ambulansemedarbeider eller sykepleier.

Anonym
1. Har du mange søsken?
Jeg har en søster som jeg er utrolig glad i.
2. Går du på skole?
Nei, fortiden går jeg verken på skole eller jobber, så det blir lange dager, men tenker meg et år med jobbing også skole.
3. Hvor høy er du?
167 cm
4. Hvor mange år var du da du begynte å få depresjoner?
Det husker jeg ikke, jeg har lest om selvmord siden jeg var ung og gikk på barneskolen, og var deprimert over mobbingen jeg har blitt utsatt for. Men det startet vell i 2008.

M
1. Hvordan er det å snakke med psykolog? Hvordan vet man om det er en bra eller dårlig?
Det går egentlig ganske bra, men man bruker ofte lang tid på å bygge opp tillitt, hvis man ikke greier å bygge opp tillitt må man tenke på om det er du selv som ikke greier det, eller om psykologen ikke passer til deg.

Anonym
1. Hva heter psykologen din ? (du har kansje ikke lov til å si det)
Det vil jeg dessverre ikke si, og ikke vet jeg det heller fordi psykologen min sluttet på nyåret, så skal få en ny en som jeg ikke har møtt.
2. Hva er din egentlige hårfarge ?
Mørkebrun
3. Hvor lenge har du blogget ?
Har hatt mange blogger, startet vel når jeg var 13-14 år

Regina
1. Hva er det værste og det beste som har skjedd med deg?
Det verste er oppholdet på Birkelund barneverns institusjon for ungdom med atferdsproblemer og rusproblemer.
2. Hva er din store drøm?
Å nå målene mine om å slippe dumme tanker, bli ambulansearbeider eller sykepleier.
3. Hvor mange ganger har du sitti på instutisjon?
jeg har vert igjennom 3 institusjoner som ikke er psykiatrisk
4. favoritt musikk?
Alt mulig unntatt opera ;)

Anonym
1. Har du kjæreste?
Nei, ikke nå for øyeblikket. Hehe, liker best å være fri og frank.
2. Har du god kontakt med familien din?
Det har jeg veit du, mer og mer
3. Hva er bloggen til søstra (eller var det kusina) di igjen?
Søsteren min sin er slettet, og søskenbarnet mitt blogger ikke lengre

Oda B. Smørholm.
1. drømmen din?
Ambulansemedarbeider eller sykepleier, få et liv som frisk både psykisk og fysisk.
2. hvis du fikk gjøre en ting på nytt, hva ville det blitt?
Aldri flyttet hjemme i fra.
3. favoritt mat?
Sushi
4. hadde du blitt glad om bloggen din kom på blogg.no's toppblogger liste?
Klart det.
5. leser du bloggen min, odabsm.blogg.no?
Yepp, men nå har du jo en blogg pause.
6. hva liker du å gjøre? (din hobby)
Spille gitar, jogge, fjelltur, tegne
7. favortitt musikk?
Alt unntatt opera.
8. favoritt artist?
Har ingen

Magita
1. Hvis du hadde fått tre ønsker, hva ville det ha vert?
Bli frisk,
Få jobb,
At søsteren min flytter sammen med meg.

I går gikk ikke alt som planlagt, pusteproblemene ble store, og da jeg kom på legevakta hørte de noe på venstre lunge, 140 i puls og lite veske, så jeg ble kode rød så slapp å vente så lenge, takk og lov, for det var mange der som venta, tross til at det var onsdag.
Da jeg ble kalt inn til legen ble det tatt ekg, jeg fikk pustemaske, vann intravenøst og en rullestol som de trillet meg i bort til rønken. Heldigvis fant de ikke noe spesielt på lungene, så de trodde det var akutt lungebetennelse og astma.
I dag ringer institusjonen for å spørre om jeg skal hjem, men slik som situasjonen er nå, så orker jeg ikke, orker så vit å puste og gå.
I dag ble pappa hjemme med meg, noe som egentlig gjorde det mye tryggere, for man blir ganske redd når lungene føles ut som er fult med slim og vann. Men pappa ligger da og sover enda, vurderer å vekke hann, men han er sikkert sliten etter gårsdagens hendelse.

Men nå skal jeg begynne å svare på spørrerunden. Så...
Kisskiss fra deres lungebetennelse
Siss

Dagene går sakte, utrolig sakte, og jeg skal si at jeg begynner å savne Kristiansund mer og mer selv om jeg tross til feber og hoste har det utrolig bra i Oslo. Men tidene begynner å bli mørke igjen, skumle planer om mitt neste trekk for å leke med døden. Det har sikkert med de lange dagene og det fysiske å gjøre.
Alt jeg tenker på fortiden er, skal jeg komme tilbake til institusjonen, eller skal jeg nekte å dra tilbake.
Skal jeg stikke av? Skal jeg ta overdose? Skal jeg kutte meg?
Men jeg skal dra tilbake frivillig, jeg må bare bli frisk først, men en ting er sikkert, å ha ansvar for egen medisin er utrolig slitsomt, skummelt og farlig for meg. Og siden jeg tar medisiner for det psykiske, så tørr jeg ikke å tenke på hva som vil skje hvis jeg muligens tar en overdose.
Men å tenke negativt hjelper ingen, nå har pappa kommet hjem fra jobb med besøk fra søskenbarnet mitt. Så tiden vil vell gå, så får jeg se å ta meg en tur til legen i morgen.
Kanskje jeg skal fortelle det slik som det er psykisk, så kanskje jeg får litt hjelp med å takle det, for den siste jeg vil er å gjøre noe dumt når pappa har ansvaret for meg.
Men vi får se hva dagene bringer, og jeg skal prøve å ta dagene med et smil.

Kisskiss fra deres litt bedre
Siss

Egentlig skulle jeg dratt tilbake til institusjonen i går, men slik ble det ikke. Ligger hjemme hoss pappa med lunebetennelse og bronkitt... så ja, tror ikke jeg har vert så dorlig på lang lang tid. Prøvde å gå meg en tur i stad, men det skulle jeg aldri ha gjort, fra 37,6 i feber steg den til 38,9. Så en ting er sikkert, jeg skal ikke ut mere før jeg er frisk meldt, for slik orker jeg ikke å gå mere... Så nå har jeg lov til å synes litt synd på meg selv, men jeg rakk å gå å kjøpe meg drikke og et blad før alt ble verre, så nå skal jeg legge meg på soffaen og lese blad, se på tv og drikke pepsi.
Ha en fin dag da folkens

Kisskiss fra deres syke
Siss

Nå sitter jeg på legevakta i Oslo som kode gul som er haster. Det står det Max skal ta 60 minutter, men jeg tviler, for her er det fult.
Hostingen har blitt verre, pusteproblemer og oppå det hele har jeg astma og hjertefeil i tillegg. Så nå synes jeg faktisk litt synd på meg selv. Har lyst til å dra nå, men med den hosten får jeg ikke sove alikevell.
Mamma har stått på som en helt i dag og i går med å pleie meg å få tak i medisiner, og pappa er snill og følger meg på legevakta, det er jammen meg godt å ha suverene foreldre.
Jaja, jeg får fortsette å vente,
Kisskiss fra deres syke
Siss

Da sitter jeg på flyplassen, og jeg sitter her alene uten følge, jeg har egentlig angst for å være alene på flyplasser, men han fra institusjonen fikk ikke lov til å bli med igjennom, så da er det en ny prøvelse jeg må mestre, syk men ok. Så er egentlig ganske stolt.
Pappa henter meg på flyplassen, også skal jeg sove hoss mamma i natt. Prøvde å avbestille timen på sykehuset siden jeg er syk med feber, men det gikk ikke nei, så jeg må nokk fint greie det ene og det andre. Litt flaut å sitte å hoste, snufse og vere kvalm på flyplassen, men jeg greier meg.
Ønsk meg lykke til da ;)

Kisskiss fra deres reiseklare
Siss

Nå har jeg mye å fortelle!
Jeg ha flyttet inn i treningsleiligheten, fått egen stue og kjøkken. Jeg har flyttet skrivebordet mitt fra soverommet til stua, så nå er det stor plass og ryddig over alt.
I forgårs fikk jeg lage min første middag alene, og i går var jeg å handla inn mat, så her går det framover.
I går ble jeg syk, og siden jeg har bronkitt astma, så er jeg redd for at det er det jeg begynner å få siden det føles ut som en motorsag i brystet, og hosten er grusom. Sov helt til kl 15 i dag, og sikker på at jeg kunne ha sovet lengre hvis jeg ikke hadde tatt meg selv i nakken å dratt meg selv opp av senga.
I morgen drar jeg til Oslo igjen, og i over i morgen skal jeg på rikshospitalet på hjerteundersøkelse.
Ellers har jeg det utrolig bra i dag tross til sår hals, febersmerte og hodepine, så jeg skal ikke klage.

Kisskiss fra deres glade
Siss

Nå sitter jeg på flyplassen samme med pappa, det er 1 time til flyet går og tiden er lang.
Savner mamma og søstera mi allerede. Dumt at pappa fikk være meg inn å vente, for hadde hann ikke fått lov til å bli med inn, så hadde jeg ikke dratt. Men heldigvis skal jeg til Oslo på torsdag til hjertekontroll.
Pappa ble foresten stoppet i ekstra kontroll og til slutt sa hann "den damen likte å ta på meg", holdt på å flire meg i jel.
Hoss mamma har jeg hatt det superkoselig med god mat og mye tv. Ragnhild var hjemme, og til morrn innviterte vi Oda og Helen til pannekaker, så tilslutt når jeg kom til pappa sov jeg 2 timer på senga, det var godt.
Jaja, jeg får fortsette å kjede meg her på flyplassen.
Kisskiss fra deres fly redde
Siss

Da har jeg bestemt meg, et nytt mål. Jeg kjenner deprisjonen komme og jeg lå i armkroken til far og gråt mange tårer.
Nå har jeg bestemt meg for min egen del og lage en videodagbok, foreløpig blir det bare for meg selv, men kanskje senere vil jeg publisere mine dager via en video.
Hva tror dere om det??

Nå etter mye tanker framm og tilbake bestemte jeg meg for å sove over hoss mamma i stede for pappa, men det tokk lang tid med mange tårer før jeg greide å bestemme meg. Det er jammen meg ikke lett å bestemme seg, særlig ikke når man er redd for å såre den ene eller den andre.
Hadde jeg vert lur nå, og sakt i fra om at jeg ønsker å bli kjørt på legevakta for å legge meg inn, så tror jeg det hadde vært lurt, men jeg får det ikke til. Og det er mange grunner til det, noen hemmelige grunner som jeg ikke har turt enda å dele med dere, men som jeg skal snakke om i filmen, mitt største problem som plager meg mest, men som samtidelig holder meg i live.

Kisskiss fra deres ubestemte
Siss
Legger ved et bilde av meg og søsteren min som er tatt i dag. Er vi ikke nydelige, også fikk jeg lov til å sminke min 12 år gammle søster, like pen med som uten ;)

Har du noen gang følt deg ensom selvom du ikke er det?
Har du noen gang følt deg leideg selvom du ikke har noen grunn til å være det?
Har du noen gang følt deg sinna selvom du ikke har noen grunn til å være det?
Har du noen gang følt deg skuffa selvom du ikke har noen grunn til å være det?

Det har jeg... har du?

I går vurderte jeg å hoppe ut av bilen i fart, i dag vurderte jeg å stikke av, i morgen veit jeg ikke hva som skjer, hva tankene handler om, men en ting veit jeg, jeg kan komme meg gjennom det.

Men selv de mørke stunder kan ha lyse tider. Nå sitter jeg hoss min mor hvor jeg skal sove over, noe som er ufattelig lenge siden! Det er så koselig at jeg og mor kan ha gode stunder, sitte sammen, snakke sammen, se hverandre uten noen skeptiske eller sinna blikk.

I dag var jeg og søstera mi på senteret, og det var så glatt at jeg i skate skoene mine sklei på isen, men det gikk bra, og jeg gikk fra åsstedet med et smil om munnen og søsteren min som flirte hele veien til senteret etterpå.

Senere møtte jeg Elise, en utrolig god veninne som jeg har kjent siden før barneskolen. Vi gikk tur med hunnen hennes ned på bensinstasjonen og så snill jeg var tokk jeg med meg søstera mi og kjøpte en kakao til henne.

 
Nå er jeg rastløss, og en blanning mellom å vere glad og deppa, men ting ser lyst ut, for nå takler jeg ting jeg ikka hadde takla for noen måneder siden!
Jeg er stolt over meg selv jeg.

Kisskiss fra deres stolte
Siss

Jeg er ikke en typisk jente med hobbyer som å være med venner, drive med aktiviteter og diverse. Jeg er ikke jenta som snakker om framtiden, tvert i mot er jeg jenta som snakker og grubler om mine tidligere selvmordsforsøk, rømninger og mitt neste trekk for å leke med døden. Jeg er jenta som ikke sier så mye, men lar tankene gå i en evig runddans om hva som har skjedd, og hva som kommer til å skje.
Til tider er jeg den jenta som ønsker at journalen min skal ende med et ord, selvmord.

Jeg er den jenta med stripete armer og bein etter selvskading, jenta med indre skader etter en rekke overdoser, jeg er den jenta som alle vet hvem er etter en rekke selvmordsforsøk i offentligheten.

Jeg er den jenta folk er redde for, den jenta alle snakker om bak ryggen på meg.

Året som har gått har det skjedd mye, og enda mere de siste to årene. Og nå sitter jeg og ser tilbake på disse tingene. Overdosene, kuttingen, brenningen, de selvmordsforsøkene hvor jeg har hoppet til havs. De gangene jeg har stått mitt i byen for å gjøre det store stønte. Stått på klipper for å hoppe, og ikke minst alle leteaksjonene det har vert etter meg.

Jeg begynner å nærme meg 40 innleggelser, og nesten alle gangene med hjelp av politi, legevakt og institusjonen. Og alle gangene jeg har dissosiert slik at jeg nesten ikke husker noe av de skumle hendelsene som har vert.

De to årene som har vert har jeg vært mange steder:
BUP i Molde, Sykehuset i Molde, Legevakten i Molde, Politistasjonen i Molde.
BUP i Kristiansund, Sykehuset i Kristiansund, Legevakt i Kristiansund, Politistasjonen og glattselle i Kristiansund.
BUP i Trondheim og sykehuset i Trondheim
Institusjon på Eidsvold, i Trondheim og i Kristiansund
BUP og legevakt i strekningen Geilo-Oslo
Geilomo barnesykehus, Rikshospitalet,

Alt startet med at jeg flyttet på hybel til Eide fra Oslo 23.12.09. og siden 13.januar har helvetet vert i full gang. Siden den gang har jeg vert, jenta som leker med døden, jenta som svever mellom valgene, livet eller døden.

For å si det mildt håper jeg 2012 blir et bedre år, for innerst inne vil jeg ikke være den jenta som leker med døden, jeg vil være jenta som jobber, går på skole, er med venner, har hobbyer og nyter livet fult ut.

Deres Siss

God morgen godtfolk!
Nå sitter jeg i bilen fra Eide til Oslo, vi bestemte oss for å dra en dag tidligere.
Dagen startet veldig rart, hodet gikk så fort at jeg følte at jeg ikke greide å henge med, kroppen var rastløs og det føltes ut som om jeg hadde dårlig tid. Men heldigvis er det over nå, så nå sitter jeg da her med energi drikk og nyser.
På lørdag skal jeg overnatte hoss mamma, sist jeg gjor det er for 2 år siden, så jeg gleder meg virkelig å komme hjem til mitt gamle hjem. Men selvom jeg gleder meg til lørdag, gleder jeg meg enda mere til mandag, da skal jeg flytte inn i treningsleiligheten hvor jeg får muligheten til å bli mere selvstendig, og det trenger jeg kanskje etter å ha bodd på institusjon i 2 år.
Så ting ser lysere ut, men selvom ting går bra nå, så gråt jeg meg i søvn i går, og jeg har fått noen nye problemer å slite med, men de skal jeg takle.
Ønsk meg en god tur da;)
Kisskiss fra deres reiseklare
Siss

Godt nyttår

Nyttårsaften gikk ikke så planlagt, dårlig psykisk og fysisk er ikke en bra kombinasjon, og det endte med at jeg dro tilbake på institusjonen. Men jeg fikk en fin feiring, med raketter, godt selskap og god mat. Så nå er det nye året her med mange nye muligheter.
Jeg vet ikke når jeg skal til bake til pappa, kanskje i dag, kanskje i morgen eller i over i morgen, men på onsdag drar vi nedover til Oslo, og jeg håper jeg blir bedre til da.
Fikk vaska rommet og ryddet bort juletingene i dag da, så nå er rommet så rent som det aldri har vert før.
For å være ærlig skulle jeg helst vert innlagt nå, for depresjonen er stor, og jeg er nevøs for å ikke klare Oslo, men jeg har rett og slett ikke tid til å legge meg inn, jeg har så mye å gjøre, og så liten tid.

Menmen, nokk syting for  i år, nå skal jeg legge meg på sofaen og slappe av med mot i brøstet.

Ha et fint nyttår!

Kisskiss fra deres nyttårsklare

Siss

Enten er det det ene, eller så er det det andre. Nå ligger jeg syk hos pappa og har egentlig mest lyst tilbake på institusjonen til senga mi. Og typisk meg, blir jeg syk fysisk, så blir jeg syk psykisk. Men heldigvis fikk jeg en glad nyhet i dag, pappa drar nedover til Oslo onsdag 4.januar, og jeg får bli med nedover til søndag 8.januar.

Når jeg kommer tilbake til institusjonen skal jeg få eget kjøkken, stue, soverom og bad i treningsleiligheten, hvor jeg skal trene på å bli mer selvstendig siden det er 3 måneder til jeg flytter ut fra institusjonen.
Senere skal jeg nedover til Oslo 12 eller 14. januar på rikshospitalet, noe som betyr enda en Oslo tur. Så jeg blir en travel dame på nyåret.

I morgen er det nyttårs aften, og jeg håper jeg blir frisk til da, eller jeg skal bli frisk, både psykisk og fysisk.

Kisskiss fra deres litt syke

Siss

Nå er jeg lei meg, skuffet, sinna!
Jeg skrev til institusjonen i går og i dag om de ville besøke meg hoss pappa, men de har ikke nokk folk! Men hva vis jeg blir dorlig, hva om jeg blir en fare for meg selv, hvem skal redde meg? Det er jo sakt at blir jeg dårlig eller vil hjem, så skal de hente meg, men de har jo ikke en gang nokk folk til å besøke meg. Det er ikke rart at jeg blir dårlig igjen når det er så utrykt, å vite at skjer det noe, så kan ingen hjelpe meg i det sekundet jeg vil ha hjelp, for jeg vet at etter en stund i mørket er det ikke sikkert jeg vil ta i mot hjelp...

Nå sitter jeg hoss tanta mi hvor taket på det andre huset dems har havna i hagen og pipa har havna på bilen til fjøsavløseren.
Så her sitter vi og håper på et nytt og bedre liv uten naturødeleggelser, kreft, helseproblemer, psykiske problemer, dødsfall og alt det grusomme som har hendt familien i år.

God jul fra deres
Siss

Nå sitter jeg og venter på at julemiddagen skal starte, men jeg som ikke spiser kjøtt blir det lite mat, og ikke tåler jeg deserene siden jeg ikke tåler melk, men jeg skal ikke klage, største gleden i kveld blir å se pappa åpne julegavene sine, og å få telefon fra søstera mi og mamma å høre hva de synes om gavene, tror alle blir glade, og det er den største gleden!
Så nå vil jeg ønske alle en god jul og kos dere masse!
Juleklemmer fra deres Siss

Bildet fikk jeg av mamma av søsteren min ute på hytta ;) savner hun

Da er lille julaften, og tross til at jeg ikke kom inn før 3 i natt, fikk jeg lov til å dra til pappa i dag, og her blir jeg vell til nyttår.
Vi har pyntet juletre, handla og levert gaver, men julefølelsen er ikke å se, kanskje forde det ikke er en snø flekk ute, men regn og blest.
Men noe som skremmer meg er at deprisjonen er der, tårene i øynene, og retselen for å ikke greie julen er stor, men målet er å greie jula, så får vi se til nyttår, litt av en julestemning jeg har her på bloggen, men slik går nå dagan.
Nettet på Vevang er nede, men nå er jeg hoss noen i familien som har nett, og hit skal jeg i morgen også, så det kommer sikkert et lite blogginnlegg i morgen på selveste julaften.
Kos dere masse, tror det er første året uten julegrøt på lille julaften, men det ble gode rundstykker i stede;)

Kisskiss fra deres rare
Siss

Da er jeg tilbake på institusjonen, og siste samtale med psykologen min er unnagjort.
I morgen skal jeg i avhør, noe som jeg gruer meg til, men jeg og psykologen min ringte til politiet for å spørre hva det gikk ut på og hva som skjedde. Og overaskende nokk var det en politimann som kjenner meg? sjokk. Psykologen min snakket med han først, og han bare er det hun Siss vi kjenner til, kan jeg få snakke med henne? Og det ble en koselig samtale som gjorde frykten litt mindre.

Da jeg kom hjem fra pappa i går fikk jeg plutselig beskjeden, det var kommet en ny jente på ungdomshjemmet, og det kom jo som jeg sjokk siden de ikke hadde informert meg om det, men det var koselig å få inn en jente til på 13 år.
I morgen ettermiddag drar jeg tilbake til pappa på Vevang forhåpentlig vis. Og jeg håper jeg får lov til å være der hele romjula og kanskje være med til Oslo på nyåret. Hun jenta som har treningsleiligheten flytter ut til nyttår, og da inntar jeg den plassen, også får jeg ny psykolog på nyåret, og 22.mars når jeg fyller 18 flytter jeg i leilighet under psykiatrien, så det er mye å glede seg til.
Nå skal jeg lage pannekaker, noe jeg får 100 kr for, så lett tjente penger.

Julestemningen er ikke i hus enda da, men i dag kom det endelig litt snø til Kristiansund, og jeg har fått pakket inn de siste julegavene, men julestemningen er ikke å se. Menmen, den kommer nokk.

Kisskiss fra deres kjære

Siss

17-åringen Siss har lenge vært pasient på Knausensenteret i Molde, og synes det er krise om tilbudet tas fra barn og unge på Nordmøre. 

AV STIG OVE VOLL

Lille julaften for to år siden flyttet Siss fra Oslo for å slippe unna mobbingen. Hybelen i Eide på Nordmøre var åtte timer unna mamma og pappa. Hun var 15 år gammel.

Tre uker senere var hun nær ved å hoppe fra Storseisundbroen på Atlanterhavsveien. Slik havnet hun på BUPs døgninstitusjon ved Knausensenteret i Molde.

Blogger

Siden den gang har hun blogget. Hun skriver om sin bipolare lidelse. Om oppturene, nedturene og medisinene. Om tankene, rømningene og selvmordsforsøkene. Hun skriver om institusjonene, psykologene og selvskadingen. Hun skriver om skammen, jobben og fremtiden.

I det siste har hun skrevet om døgntilbudet ved Knausensenteret, som skal flyttes til Ålesund.

Over 30 ganger har den 17 år gamle jenta blitt innlagt i Molde. I forrige uke rømte hun, men ble funnet igjen og bragt tilbake før det gikk galt. Hun er overbevist om at hun ikke ville vært blant oss i dag hvis døgntilbudet ved Knausensenteret ikke hadde eksistert.

- Jeg har tatt overdoser, svømt langt til havs, truet med å hoppe fra broer, rømt til fjells og kuttet meg selv, forteller 17-årige Siss til Nordmørsavisa. Og hele tiden har personellet ved BUP vært der for henne.

En krise

- Jeg var innlagt hele julen 2010, og da var de med meg hjem på besøk på julaften. Da bestemor døde, var de med meg i begravelsen. To ganger har en ansatt hoppet etter meg i sjøen. De kommer fra Molde til Kristiansund for å snakke med meg. Ved alle vanskelige tilfeller er de her for meg.

Siss forteller at det kan være vanskelig og tøft å være innlagt, men at hun føler seg trygg når hun vet at hun hele tiden har noen rundt henne som passer på. Dessuten synes hun at det er fint at hun forholder seg til de samme personene, enten det er ved innleggelsen, når de kommer til henne, eller når hun har samtaler på Knausensenteret.

- Vi trenger dette stedet. Vi som er brukere har fått en tillit til de ansatte. Dessuten blir det veldig lang reisevei fra for eksempel Kristiansund, Smøla og Surnadal til Ålesund, sier hun.

- Det er en krise at tilbudet skal flyttes. De tar fra de svakeste.

FAKTA OM BUP

BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom. Dette er først og fremst et tilbud for å ta hånd om problemer som ikke kan løses hos fastlege, helsesøster, i skolen, hos PPT, i utekontakten eller hos barnevernet. Hos BUP kan barn og ungdom få hjelp til å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel tristhet, angst, konsentrasjonsproblemer, adferdsvansker, ettervirkninger etter ubehagelige hendelser og søvnproblemer.

BUP Akutt ligger i Knausensenteret i Molde og gir tilbud om øyeblikkelig hjelp innen psykisk helsevern for barn og unge (0-18 år) i Nordmøre og Romsdal. Tilbudet består av poliklinikk, ambulant virksomhet og innleggelse ved behov. Ved Knausensenteret gis tilbud om samtaler, både på dagtid, kveld/natt og helg. På dagtid kan fagpersonell også ved behov reise hjem til pasientens nærmiljø. Noen har behov for innleggelse i en vanskelig periode, og da står fire senger og rom for pårørende til disposisjon. Etter utskriving er det anledning til å fortsette behandlingen inntil andre tilbud er etablert. Avdelingen samarbeider blant annet med skole, PPT, kommunehelsetjenesten, barnevern og BUP i Molde og Kristiansund.

Så tenner vi det 4 lyset i kveld, vi tenner det for tro, håp, glede og kjærlighet.

Da er siste dagen kommet, og de er det avreise fra Oslo til Eide 5 om morgenen i morgen. Det skal bli godt å komme hjem i hvile hodet litt før julaften, men jeg har hatt det utrolig koselig.
Nå er jeg hoss min mor med søster og mormor hvor vi har spist og gått igjennom gammle bilder som jeg skal ta med meg og scane inn på pc slik at dere skal få se.
Det er rart hvor mye humøret skifter, i går gikk jeg fra å tulle og fnise til å sitte å gråte, da er det godt å ha en pappa som bryr seg og forstår. Men turen har gått mye bedre en forventa, og jeg har kost meg masse. Men jeg gleder meg til å slappe av i bilen i over 8 timer med pappa hvor jeg skal ta masse bilder.

Nå skal vi spise is, kisskiss fra deres reisevante
Siss

Nå sitter jeg i sofaen sammen med min søster og far og skal til å spise, de spiser pizza, men jeg som er vegetarianer venter på mine vegetar nøggets.
I dag har jeg vert på byen siden 11, hvor vi har shoppa og titta, vert sammen med veninnen min Elise, også har vi nå leid oss film, så ting går egentlig ganske bra. Og en ting må jeg si, jeg har ALDERI sett så mange politifolk i oslos gater, jeg som har nesten bodd på Oslo city, det er trygt, og skal indrømme at det er godt at de ikke kjenner meg, slik som lokalpolititiet i kristiansund og molde gjør.

Deprimert skal jeg ikke nekte på at jeg er, men jeg kan vell ikke få det bedre en det jeg har det nå. Så vi holder fingeren og hodet oppe ;)
Jeg må også gratulere min kjære far med bursdagen! Grattis far ;)

Kisskiss fra deres glade
Siss

Da er jeg i oslo, og jeg og søsteren min satt og diskuterte da hun plutselig kom med "politiet i kristiansund er sikkert så nærvøse at de har sendt neddiver ekstra styrker for å passe på oslo". Haha, genialt.

I går fikk vi hatt leilighet møte siden jeg på institusjonen pleier å ha husmøte, hvor det ble vi to jentene mot pappa om å dra på smart club, så det endte med det og sushi! Så leide vi en film på tven, smurfene, utrolig artig film, men jeg har samtidelig sett bedre, den kan ikke måle seg med alvin og gjengen.

Ting går ganske bra, men jeg skal indrømme at jeg var på nippet til å gråte i går, deprisjonen er der, men i dag har pappa bursdag, og jeg og lillesøsteren min skal ut på byen. Gleder meg.
Tror dere de på institusjonen savner meg? haha.
Søstra mi skulle spise sushi for føste gang, og da måtte hun selvfølgelig bruke gaffel, komisk å se på, men hun likte det.

Kisskiss fra deres turist
Siss

Da skal æ dra på flyplassen for å reise til min kjære far i Oslo. Det blir godt å komme seg vekk fra institusjonen og alle folka som veit kem æ e i forbindelse med fømninger og selvmordsforsøk.
Dagen i dag går faktisk bra, selvom tankene om å stikke av er store, men æ ska ikke gjørra det.

Ha en super dag, kisskiss fra deres reiseklare siss

Livet har mange meninger, og jeg er helt sikker på en ting, journalen min skal ikke ende med et ord «selvmord». Selv om det er tunge tider, må jeg lære meg å stå i det og bekjempe angsten, depresjonene og alle utfordringer som måtte komme.

Jeg er en kriger, og jeg kjemper kampen mot meg og hodet mitt, de negative tankene skal ikke overvinne selv om det ikke ser så lyst ut, det er tungt, men jeg skal greie meg.

I dag har jeg hatt samtale med psykologen min, så en person fra psykisk hese som skal følge meg over i voksenlivet. Senere skal jeg ut å kjøpe meg en ny dagbok. Her på institusjonen har det vert litt leven i hele dag, men nå er det rolig, og jeg benytter anledningen til å pakke til i morgen. Flyet går kl 14.30, så veit ikke om jeg rekker å blogge, men heldigvis har pappa data i Oslo, så dere får vell høre mer meg.

Kisskiss fra deres tapre

Siss

Det er tungt å være Siss i dag, min innerste hemmelighet som bare jeg veit om holder på å ta livet av meg, bokstaveligtalt. I tillegg er tankene, de skumle tankene sterkere en vanlig, så sterke at på starten av dagen lå jeg å gråt.
Hadde tenkt til å legge meg inn i dag, men det er bare en på jobb, noe som betyr at de må leie inn ekstravakt for å kjøre meg, og jeg vil ikke være til bry, og når jeg har greid dagen så langt greier jeg sikkert resten også.

Julebordet med de på institusjonen og de ansatte i går gikk bedre enn forventa, det gikk egentlig ganske bra med go hyggelig selskap. Også vant mitt lag quizen, og de ansatte sang om oss ungdommene på slutten av festen. Finstasen var på og lokalet var pynta. Synd jeg ikke får lov å legge ut bilder av ansatte, for noen av bildene var geniale.

Ønsk meg lykke til da, så får vi se om jeg tar meg en tur innom knausen eller ikke.

Kisskiss fra deres alle kjære

Siss

Nå sitter jeg på bussen med en ansatt fra BUP for å dra tilbake til kr.sund.
Kvelden i går var litt vanskelig med deprimerende tanker og hjemlengsel. Men ting går bedre i dag, og det skal bli godt å komme tilbake, men jeg gruer meg til julebordet som skal vere i dag, så tror jeg skal spørre om jeg kan droppe det.
Kisskiss fra deres nervøse
Siss

Hihi, det går faktisk bedre og bedre!
I dag startet dagen min kl 11, en times lengre soving før jeg, søster, mor og en ansatt dro for å bowle, og jeg vant! Da vi kom tilbake fikk jeg massasje og så ble det middag, bacalao, men frk. Siss hadde ondt i magen og måtte pent stå over.

Nå er det 11 dager og 3 måneder til jeg fyller 18, 5 dager til jeg skal til Oslo, 13 dager til jul og 2 måneder og 21 dager til BUP Knausen Akutt Molde legges ned. Men heldigvis skal jeg kanskje starte i voksenpsykiatrien før jeg fyller 18, slik at jeg får vent meg til det og samtidig slipper UPA i Ålesund.

Nå gleder jeg meg til Oslo sammen med familie og venner, førjul og romjul med familien på Nord-Møre og nyttår med treningsleilighet, flytting i leilighet og start på ny jobb og kanskje skole.

Dette var en liten oppdatering siden jeg ikke har vert flink til å blogge de siste dagene, men nå får dere kose dere denne søndagskvelden, og ha en super uke.

Kisskiss fra deres på bedringens vei

Siss

God morgen Norge!
Nå skal jeg til å stå opp, noe som er en har kamp. Men mye å gjøre i dag, vaske rommet og bake til jul, godt å ha noe annet i tankene en bare de deprimerende tankene.
Hva skal dere i dag?

I går var jeg, en ansatt fra institusjonen og en annen beboer på kino og så Armeridere, bra film, men det beste var at vi fikk kinosalen for oss selv, og det var en stor opplevelse for meg som kommer fra Oslo, er jo vant med stappfulle saler.

I morgen får jeg besøk fra familien, og jeg håper og tror at det skal gå bra selvom vi pleier å være litt uenige i blandt. Men men, i dag er det 8 dager til jeg reiser på besøk til Oslo, det er så godt når de på BUP og de på institusjonen har tillit til meg , men har jeg egentlig fortjent det er en annen sak, men jeg skal vise de at jeg greier det!

Nå må jeg prøve å stå opp,
Kisskiss fra en som ikke vil stå opp
Siss

Yes! Jeg får lov til Oslo for å besøke familien min hvis alt går fint fram til da! Dette gjorde meg virkelig glad.
I dag har jeg vert å shoppa litt julegaver, fikk heldigvis penger til det av institusjonen, også fikk jeg kjøpt bursdagsgave til Pappa. Kanskje jeg er heldig å får møte noen gamle venner i Oslo? Jippi!
Som dere ser går ting mye bedre, kanskje det er starten på en nytt og bedre liv?

Mamma og søsteren min kommer på fredag, og på lørdag skal vi kose oss med middag sammen, ja dette går riktige veien.

Kisskiss fra deres strålende

Siss

Jippi, ting ser utrolig bra ut, og jeg får lov hjem i dag. Planen er å bygge opp tillit slik at jeg får være med mamma og søsteren min ut når de kommer på fredag. Har også hørt om jeg får lov hjem til Oslo den 16-19 desember for å være med familien, også sitte på med pappa oppover igjen til Kristiansund.
Ting ser lyst ut, men jeg vet jo hvor fort det svinger, men denne gangen skal det holde seg slik, jeg gleder meg mer en noen sinne til å komme hjem på institusjonen hvor adventspakken min venter, hva tror dere at jeg får?
Måtte bare skrive, for jeg er så glad, og går det ikke så bra, så er jeg fult motivert til å ta i mot hjelp.
Ha en super dag folkens.

Kisskiss fra deres super happy

Siss

Endelig er snøen kommet, og selv om det er kaldt er det godt å få snøen på plass før julen er her. Ting går litt bedre i dag, og jeg skal innrømme at jeg ikke er i min beste periode for tiden. Ting er tungt, men det at moren min og søsteren min kommer oppover betyr for meg, så det gjør da ting litt bedre.
Nå skal jeg snart ha en samtale med psykologen min, og nå er jeg faktisk 100 % innstilt på å ta i mot hjelp selv om det med å ta i mot hjelp pleier å svinge veldig, derfor er jeg glad jeg faktisk har skrevet om at jeg vil ha hjelp, slik at jeg husker på det når hodet sier noe helt annet.
Ble ferdig med den 3 julegaven i dag, men hva vil jeg ikke se siden det er moren min som skal få det, og man veit aldri når hun titter innom bloggen min.

Nå er det ikke lenger bare jeg som er innlagt på BUP, men en annen også, så da blir det ikke like mye tid til å gå ut og slik siden jeg har utgang med 2, men men, forhåpentligvis skal jeg ut på Onsdag, og da skal jeg vaske og ordne til jeg får besøk på fredag, så jeg har jo noen planer. Men det som skemmer meg er at jeg aldri veit noe lengre, veit ikke om jeg er bra eller dårlig, for er jeg mitt på ender det alltid med det ene eller det andre, og jeg er livredd for å gjøre noe dramatisk nå når familien min kommer oppover, at jeg skal feire jul med pappa eller at det er en ny beboer og det mest sannsynlig kommer inn en til person på institusjonen.

Nå skal jeg slappe av fram til samtalen, så vi blogges.

Kisskiss fra deres vinterglade

Siss

Sakte går jeg mot senga mens hånden fint støtter seg mot veggen, skal jeg falle? Den ene ansatte spurte «er du svimmel?», men jeg svarte ikke, orket ikke, hvorfor skulle hun få en bekreftelse på det når hun kunne tyde det selv, jeg trenger da ikke å bekrefte noe for noen. Jeg er så lei av at de alltid skal vite, at de alltid skal se etter små tegn som tyder på depresjon eller for lite mat.
De siste skrittene mot sengen er tunge, jeg legger meg ned og lukker øynene, og med en gang starter jeg å drømme selv om jeg ikke sover. Først ser jeg farger som blander seg inni hverandre, akkurat som om den skulle male en himmel. Dette kunne jo bli en fin drøm og drømme videre på, men som alltid må de magiske drømmene bli til stygge mareritt, bildene kommer inn i hodet, jeg som ligger på en seng med et hvitt laken over meg og en merkelapp hvor det står «tilhører kommunen». Eller jeg som sovner lengre og lengre ned på havbunnen. Det er ikke skummelt, men jeg vet at det ikke er normalt, drømme om sin egen død, men det rare er at jeg ikke lengre har noen følelser rundt deg, det er bare død, ikke noe mer. Det er det jeg har lyst til, eller er det? Jeg vet sannelig ikke, men noe er det med døden som griper meg, men følelsene rundt det aner jeg ikke.

Jeg er våken, skal jeg lese, skal jeg strikke, skal jeg bake, skal jeg spise? ikke vet jeg, lysten til å legge seg tilbake til sengen og drømme videre på de dystre drømmene er stor, men jeg orker ikke det heller, orker ingen ting. Besøket fra institusjonen kommer snart, med nøtter og brus til meg, noe som er et lite lyspunkt etter gårsdagens hendelse hvor nesten alt gikk galt. I morgen er det søndag, og som jeg hater søndager, verste dagene i året er søndager, lange og kjedelige, men jeg skal nokk komme meg igjennom dagen i morgen også, det gjør jeg alltid på en eller annen måte.

Kisskiss fra deres følelsesløse

Siss

Jeg tenker jo ofte? eller skal vi si hele tiden, dumme ting? men hvorfor må jeg som oftest gjøre noe ut av det? Hvorfor kan det ikke bare forbli tanker? Hvorfor må alltid dumme tanker bli til handlinger?
Jeg fikk lov til å dra fra BUP i dag, men med mye om og men, men slik endte visa ikke. Jeg fikk fri utgang, og til det lurte jeg de ansatte, jeg stakk av og gjorde igjen som tankene sa. Men nå er jeg trygt tilbake til BUP. Jeg vet at det er det beste, men hodet sier noe helt annet, skumle ting?  Jeg som ikke greier å svelge piller lengre greide det i dag, noe som ikke er bra vet jeg innerst inne, men heldigvis var det ikke så mange at det gjorde noe. Men tanken på at jeg var så deprimert at jeg greide det skremmer meg.

 Jeg vet ikke lengre hvem jeg er, jeg har ikke kontroll lengre, da er det bra at noen kan ta kontrollen for meg.
Jeg skremmer meg selv mer og mer, før var tanken på døden noe trykt, noe jeg hadde kontroll over, men nå ser jeg at jeg kanskje ikke hadde kontroll allikevel.

I morgen skal vi snakke om utskrivning igjen, og etter kveldens hendelse tviler jeg på at jeg får ut, men det er vell til det beste. Jeg ønsker jo ikke å gjøre noe, særlig ikke nå før jul når familien min skal kose seg og ha en hyggelig tid sammen.

Her på BUP går alt som normalt, to ansatte på jobb og bare meg innlagt, det er stille, men godt er det at det er to jeg liker på jobb, eller, jeg liker jo alle som jobber her, men hun ene forstår meg mye bedre en mange andre.

Tankene nå går til, er det skuffet over meg? Jeg lurte de jo, jeg holdt ikke avtalen, jeg brøt tillitten. Men det er ris til egen bak, ogja? kanskje jeg greier å styre unna nest e gang. Vi får håpe det.

Kisskiss fra deres handlingsfulle
Siss

Nå sitter jeg her på BUP, kom natt til Onsdag etter at jeg hadde stukket av fra institusjonen. Jeg greide rett og slett ikke mere, lysten var for stor og den bare vokste og vokste. De fant meg tilslutt gåenes mot mitt lille sted hvor det kan skje dramatiske ting, så vi kan jo si at det var flaks.
Først ville de sende meg til Molde, men etter en tur som ikke gikk så bra, noe som førte til leteaksjon og hele pakka, ble det sending til Trondheim. Men heldigvis var det storm, fergen gikk ikke, og jeg fikk en ny sjanse til å vise at jeg takklett frivlig innleggelse på Knausen.
I går gjorde jeg ikke så mye, sov for det meste, sliten etter en hard natt med mye fram og tilbake. Et øyeblikk ville de faktisk sette meg på glattsella siden de ikke hadde nokk politifolk til å kjøre meg til Trondheim, men heldigvis endte ikke visa slik.
I dag har jeg heller ikke gjort stort, i går sa psykologen min at jeg skulle bli til i dag, men i dag nektett hun fint å skrive meg ut, så da sitter jeg her da alene på BUP med bare ansatte rundt meg som passer på. Men jeg skal ikke klage, jeg har det egentlig ganske fint her, men det er ikke mange som liker å vere innlagt med tillsyn og låste dører.

Moren min og søsteren min kommer foresten opp neste helg, noe som jeg gleder meg utrolig til, har ikke sett min mor siden... ja, før sommerferien. Og søsteren min så jeg sist i begravelsen til bestemor, så det begynner å bli en stund siden.
Pappa kommer oppover til jul, og jeg skal vell feire jul med han, for husk, mitt nye mål er ikke en jul som innlagt slik som sist jul. Denne jula skal jeg vere fri og frank med venner og familie.

Men nå får jeg gå og hjelpe til med middagen..
Blogges;)

Siss

Nå sitter jeg på bibloteket, og lysten til å stikke av var ikke til å motstå, desverre... Kommer tilbake med oppdatering, men ikke ver redde, jeg klarer meg ;)

Da er førsteadvent i boks, og jeg har benyttet dagen til å pynte på det lille romme mitt med juledekorasjoner jeg fikk av min mor i fjor, som pent måtte brukes på BUP siden jeg var innlagt der hele jula.
Men selvom juledekorasjonene er hengt opp, er ikke julemagien kommet enda til meg, deprisjonen er stor og lysten til å sove bort de kommende dagene er stor. Men jeg skal greie meg.
Stod opp kl 14.00 i dag, noe som sier sitt om den psykiske helsen siden jeg vanligvis står opp tidelig, men slik ble det da en gang ikke. Men derfor er jeg så glad for at jeg har en herlig samboer her på institusjonen som fikk opp humøret med sminking og ordning av hår.
I morgen skal jeg prøve å finne på noe, selvom utgangen ikke er helt på min side, en time på formiddagen og en time på ettermiddagen.
Noe jeg er stolt av var at jeg hadde tenkt til å stikke av i dag for å gjøre drastiske ting, men jeg greide meg og ba fint om ekstramedisin i stede. Så ting roer seg forhåpentligvis med en dusj og filmeseing på sengekanten. Har ikke så mye mere å skrive nå, for det er ikke lett å skrive når hodet er fokusert på 1000 andre dumme ting.
Ha en fin uke,

Kisskiss fra deres ujulestemnte Siss

Det er rart hvor rar hodet kan være, for akkurat nå er lysten på skumle ting stor!
Det er stille ute, stille før stormen akkurat som det var i dag, men nå begynner hodet å bygge opp til storm.

Jeg er så sliten av hodet mitt, det er absolutt fult kaos. Dagen startet ganske så bra, bedre en til vanlig, så hvorfor må det ende slik.
Etter at jeg tokk min siste overdose har jeg ikke greid å svelge piller, så jeg får smeltetabellteter, men hadde jeg hatt piller nå, så hadde det helt sikkert gått rett ned, for å ta en overdose frister ufattelig mye. Eneste som står i hodet mitt er å gå på butikken å kjøpe piller, men jeg har brukt opp den ene timen jeg har alene ute, så da må jeg eventuelt stikke av, noe som også frister mye.
Men i dag skjedde det noe på institusjonen som ikke skjer hver dag, det kom inn en ny ungdom, og da vil jeg vertfall lage noe styr? men jeg vet ikke om jeg greier å la være.

Framtidsplanene tenker jeg jo på, men de frister liksom ikke mer, alt jeg har sagt og gjort som er positiv betyr ingen ting, jeg har bare lyst til å legge meg ned å gråte. Det er store smerter i hele kroppen, rastløs, deppa og tankefull på en gang. Skadetrangen er stor, og det er rart hvis jeg ikke går å gjør noe, for det føles ut som om jeg kommer til å miste kontrollen, at jeg bare kommer til å flyte med og la følelsene bestemme. Men NEI! Jeg skal ikke gjøre det, jeg kan ikke, jeg må ikke?  
Nei jeg får legge meg ned på senga og fortsette å strikke og se på hodejegerne som institusjonen har lånt, også får vi satse på at jeg ikke gjør noe dumt.
Det er rart det med å være deprimert, det er som en svart sky som bare plutselig flyr over, og alt du vet er viktig og riktig betyr ingen ting.
Menmen, ha en fortsatt super helg, også satser vi på at jeg kommer tilbake i morgen med mer glad skriving i stede for det deprimerende jeg skriver om nå.

Da er jeg tilbake på institusjonen, men ikke uten drama. Jeg greide ikke mer, jeg ble så irritert da de ansatte nektett meg i å vere utenfor alene med noen venner. Jeg ble så irritert at jeg stakk av, pakket bagen min og gikk sammen med en venn av meg. Men det tokk ikke lang tid før politiet sto rett rundt svingen for å blokke opp frøken Siss. Hele turen gikk knirkefritt, og selv om jeg ikke hadde noe lyst gikk jeg fint inn igjen på institusjonen hvor jeg satt meg innpå rommet og gjorde det jeg ikke skulle gjøre.
Turen i går til BUP gikk fint, men på veien dit kom angeren som et mørkt teppe over meg, og hele bilturen var jeg taus til jeg kom på Knausen hvor jeg la meg til å sove. I dag anbefalte de meg igjen å bli en dag lengre siden psykologen min ikke var på jobb, men jeg greide ikke? uansett hvor mye jeg skjønte at jeg trengte det hjalp det ikke, jeg skulle da ikke være der en dag lengre.
Nå er det kveld, og morgendagen bringer skumle planer, depresjonen er sterk men jeg prøver å smile og le alikevell, uansett hvor tungt det er. Men jeg skal greie meg, og blir det for ille må jeg bare ta mot til meg og dra tilbake på Knausen selv om angsten for å ikke ha noe å skade seg med blir stor. Men jeg får prøve å sove og ta i mot ekstra medisinen som forhåpentligvis skal roe meg ned litt.

Kisskiss fra deres ustabile
Siss

Ting er ikke så enkelt? de fine dagene jeg har hatt endte med en deprimerenes dag, men jeg har hatt noen fine dager, og jeg skal ikke glemme de. Derfor legger jeg meg inn for første gang tror jeg frivillig. Så jeg kommer vell tilbake med et smil om munne

Jeg sitter og tenker på min forrige jul som innlagt. Og nå er målet å få en enda bedre jul uten å være innlagt på BUP.
Jeg glemmer ikke lille julaften da to fra BUP måtte bli med meg for å pynte juletreet sammen med familien hos bestemor. Også fikk jeg bare vere der en time. Eller julaften da jeg først greide å kutte meg dypt, forså å ha en ansatt med meg på julekveld med familien hos bestemor. Lille nyttårsaften ble tilbrakt på sykehuset for overdose, og nyttårsaften var jeg inne på BUP uten utgang, hvor jeg og en venninne stod å så ut på fyrverkeriet med en ansatt som var livredd for at nybilen hennes skulle bli truffet. Så målet er klart, ingen jul på BUP, selv om det ikke var så ille. Denne jula skal jeg feire alene med familie og venner, pappa kommer oppover og vi skal være hos min kjære tante.

I dag er jeg alene på huset med to ansatte, «samboeren» min er hos familien sin i Trondheim, og jeg vurderer sterkt å ikke vere flink pike. Det er like før jeg tar på meg penklærne mine og drar ut for å feire lørdagen med mine gode venner. Men jeg må prøve å ikke gjøre noe dumt nå, ikke har jeg utgang, så vil jo gjerne få tillitten slik at jeg kan gå ut på tur alene igjen.

Dere har sikkert merket at de siste dagene har humøret mitt vert mye bedre, og det har det, men i dag kjenner jeg det går nedover, men jeg skal greie å blåse stormen vekk. Her sitter jeg og hører på, Alt for Norge, og vi ofrer alt om vi må, for vi er røde, hvite, blå, hele kampen skal vi stå på for Norge! Får vell rydde litt, strikke og dusje før Siss skal ta en tidlig kveld. Skal se filmen Beautiful boy som vi har lånt, den ser veldig bra ut, men skulle ønske vi lånte noen med litt mer dramatisk innhold, men selvfølgelig er ikke det lov her på institusjonen. Synd at de ikke bare kan følge aldergrensen, da hadde jeg fått sett de fleste filmene.

Dere får ha en super lørdagskveld..

Nå kom på en trist sang om en som savner mammaen sin, fyflate som jeg savner mamman og pappan min!
Kisskiss fra deres forunderlige
Siss

Da sitter jeg innpå rommet mitt og nyter herlig musikk i mens jeg sitter og strikker julegaver. Senga er skiftet på, jeg har nytet to nystekte rundstykker og kom nettopp inn fra en god times tur ut med en ansatt fra institusjonen, så kan livet bli noe herligere?
Dagen i dag startet tungt, men jeg greide å få somla meg ut for å kjøpe bilderammer, strikke saker og litt godt å drikke, og vips ble alt mye bedre. Tankene er der, det skal jeg ikke legge skjul på, men langt i fra så sterke som de kan vere. Jeg og «samboeren» min har hatt det artig og jeg har planer om besøk neste lørdag før jeg skal ut på nattes runden min (Noe som er ikke helt lov og hemmelig). Planene framover er mange, jeg skal ordne til jul, besøke venner, få besøk av mamma og søsteren min, pappa skal komme oppover til jul. Så skal jeg ha kjøpestopp fra etter nyttår helt fram til jeg fyller 18 hvor jeg da skal flytte for meg selv. Etter en stund skal jeg vell begynne å jobbe igjen, og jeg vurderer faktisk å utsette skole året enda et år slik at jeg får tjent opp litt penger, får orden på det psykiske og kanskje får reist litt utenlands og til venner rundt om i Norge.
Jeg har så mye planer, men er det Bipolar lidelse som spiller inn, for jeg er hyper, og tankene går i ett? uansett ser jeg på det som noe positivt, men en ting skremmer meg, og det er at hodet mitt lager seg et mål om at jeg skal greie å ta overdose igjen. For etter sist overdose greier jeg ikke å svelge piller lengre, noe som er bra siden det da ikke har blitt noen flere overdoser? men hvorfor skal det vere et mål å greie å svelge flertalls piller for å skade meg selv? Pussig?
Men en tom tanke må jeg tåle, jeg som pleier å ha 1000 dumme tanker, og jeg skal greie å overse den tanken, får nå skal jeg se framover, og jeg skal aldri inn på BUP igjen, selv om det ikke er et lavmål å legges inn der. Jeg tenker vi sier det slik at hvis jeg blir innlagt igjen, skal det skje frivillig og ikke ved hjelp av Politi.
Dette ble kanskje litt rotete skrevet, men jeg er så hyper at nå skal jeg gå og dusje for å roe meg ned før jeg skal legge meg i det nyvaskede dynetrekket mitt.

Kisskiss fra deres på bedringens vei
Siss

Endelig skal jeg hjem tilbake på institusjonen i Kristiansund! Så da skal Siss gjøre byen utrygg igjen!
Natten gikk til febersmerter, lå å vrei meg i senga mens jeg skrek at jeg ikke orket mer, men jeg holdt ut, og se va jeg får lov til nå! Gleder meg til å komme tilbake til roterommet mitt hvor jeg skal rydde, vaske også skal jeg slappe av på sofaen på stua.
Var ute å gikk meg en tur, noe som er over 2 uker siden sist siden jeg har hatt fastvakt og ikke utgang. Og i belønning kjøpte jeg meg den nye harry potter, gleder meg.
Ting går framover, selv om hodet mitt sier det stikk motsatte, for som vanlig har jeg fult av skummle planer, så det blir spennene å se hvordan dette skal gå. Det blir godt å få bruke kameraet mitt igjen, da skal jeg ta masse nye bilder, også må jeg få til å svare på spørrerunden som er
HER: http://blozz.blogg.no/1317307896_sprrerunde.html

Jeg som sliter litt med det sosiale i perioder har tenkt meg mye ut, masse ut, forferdelig mye ut! Det blir så godt å kjenne kulden bite i kinnene og se gode venner igjen. Og ikke minst gleder jeg meg til å se samboeren min igjen, hehe.

Så nå skal jeg spise litt, det fine med og være innlagt eller bo på institusjon er at du får koldtbord hver dag, noen gode sider må det da ha.
Kisskiss

Da har jeg alerede vert 6 timer på BUP Akutt Knausen i Molde, og jeg må jammen meg si at det var godt å komme tilbake til kjente trakter.
Nå dro nettopp besøke mitt fra institusjonen, og jeg har rokket å nyte nybakte rundstykket til kvelds. I morgen skal jeg snakke med psykologen min, og jeg hoper selvfølgelig på utskrivelse.
Tankene er fortsatt et kaos, men av en eller annen grunn prøver jeg å vise meg fra min beste side slik at jeg får dra hjem. Jeg har ikke noe i mot Knausen, jeg bare lengter hjem...
Men nå skal jeg sette meg ned å dikte sang, kanske jeg skal prøve å spille inn en låt til dere?
Kisskiss fra deres
Siss

Igjen ligger jeg på rommet med døra på gløtt og nattvakta ser på meg med enda mere skeptiske blikk en sist, Men er det egentlig så rart?
I dag har jeg kun sovet og sett på tv, for det meste på house i mens jeg venter i spenning på morgendagen. I morgen skal jeg snakke med legen, og siden jeg tokk medisinen i går og i dag håper jeg på overflytting til Molde i løpet av uka, gleder meg.
Det var netopp vaktskifte, og jeg som ikke har løftet på smilebåndet i hele dag, gjorde det endelig da den artige nattevakta kom på jobb, selvom det var et kort smil gjorde det godt.
Nå ligger jeg egentlig bare å venter på ekstra medisin slik at jeg får sove, for jeg som sov til 12 i dag føler meg ikke helt trøtt, bare veldig sliten.
Men nå skal deres Siss prøve å sove og vente i spenning til morgendagen.
Kisskiss

Døra fra soverommet og inn på stua er på gløtt, jeg ser nattevaktas skeptiske blikk, tror de at jeg har noen skummle planer?
Jeg har netopp skrudd av lyset på rommet, og i mens de ryddet bort strikketøyet mitt og andre farlige ting, så greide jeg å gjemme unna mobilladeren min, men hva skal jeg bruke den til?
Hodet mitt er fult av skummle planer, jeg vil bare vere någenlunde normal, men jeg klarer ikke å stoppe å tenke slikt. Er jeg virkelig så desperat til tider at jeg gjemmer unna så normale ting som en mobillader, det er jo ikke rart de ansatte her på BUP er skeptiske.
Jeg begynner å bli litt redd meg selv, det er en konstant kamp. Det med medisiner er fortsatt vanskelig, og jeg er livredd for at det blir tvangsmedisinering i morgen. I morgen får jeg besøk fra institusjonen, og jeg tviler på om at jeg får lov ut en tur når ting ikke går oppover, tvert i mot, det går faktisk langt i fra oppover.

I dag vokna jeg til en undelig dato, 11.11.11 og faktisk ble jeg vekt 11.00 og lunsj kl 11.11 for å markere dagen. Dagen startet med en god salat og kaffe. Og resten av dagen har gått til tv avslapping og soving. Men akurat nå greier jeg ikke å huske hva ellers jeg har gjort. Sikkert forde hodet mitt er mye mere fokusert på mobilladeren jeg har under hodeputen, skal jeg levere den inn?? Men jeg er så redd for at angeren skal bli for stor, så stor at jeg kan gjøre dramatiske ting. Nei, jeg lar den ligge også prøver jeg å sove i stede... Natta

Kisskiss fra deres mobilbloggeren
Siss

Ikke vet jeg om hvordan deres verden er, men min er utrolig sprø? Livet mitt er som en film som aldri vil stoppe, med stadig flere intriger osv? I det ene øyeblikket kan jeg vere med venner og ha det artig, forså plutselig ligge i en syke seng og kjempe for livet selv om det ikke er alltid det jeg vil kjempe for. Men selv de gøyeste øyeblikk bringer med seg mye dramatikk?

Men det jeg vil fram til nå er, at når jeg er innlagt på BUP, og i tillegg innpå skjerma, så får jeg masse tid til å tenke. Og i dag har jeg tenkt masse, blant annet det med medisiner? Hodet mitt vil ikke ha det, men hvis jeg ikke tar medisinene nå, så blir jeg tvangsmedisinert med sprøyte, noe jeg slettes ikke vil. Så det er bare å hoppe i det og ta de. Og gjett hva jeg har fått i gjengjeld, en tur på butikken med to ansatte! Det blir så godt å få kommet seg ut og kanskje handla seg litt godt til kvelden.

Snakket med legen i stad, og jeg må nokk bli her til hvert fall over helgen, og samarbeider jeg får jeg kanskje til Molde i løpet av uka.
Ellers er det stille, men jeg har fortsatt fastvakt, noe som er sin sykt irriterende, og disse folka her stoler absolutt ikke på meg. Men det er jo kanskje ikke så rart, når jeg ikke stoler på meg selv.
Men nå skal jeg legge meg på sofaen og stoppe tankekaoset med litt house før jeg skal en tur på butikken.
Kisskiss

Da måtte jeg plutselig flytte rom til skjerma, hvor jeg er mer skjerma fra pasientene rundt meg. Kan ikke akkurat skryte av at det er som et hotell, men det er da ikke så ille med egen stue, rom og stort bad.
Nå er det ikke lenge til jeg skal snakke med legen (Som mener jeg er for syk til å ha utgang?), så det kan jo bli en super samtale om medisiner hvor jeg prøver som vanlig å forhandle meg til utgang, selv om det er så å si umulig å forhandle med trønderne her?
Litt komisk i natt da var at jeg greide å stjele nøklene til en av personalet, men jeg kom meg ikke langt, og det var vell kanskje like greit??

Senere i dag får jeg besøk av en fra Clausenenga som kommer med lommepenger, som jeg selvfølgelig skal bruke på Cola Light og yogurth nøtter, noe som dere burde prøve å smake, sinsykt godt.

Her på Lian er det ikke så mye å fortelle egentlig, venninna mi dro i dag tilbake til Molde, og nå er det to andre her som jeg nesten ikke snakker med. Og kanskje kommer det inn noen nye. For å være ærlig har jeg mest lyst til å legge meg å sove for å få tiden til å gå. Men hvorfor skal den gå fort, jeg har jo ingen ting å vente på. Det virker som alt står stille, jeg kommer meg liksom ingen vei.
Jaja, jeg får sitte her på nett og begynne å svare på spørrerunden tenkte jeg, men det er fortsatt muligheter for å spørre HER: http://blozz.blogg.no/1317307896_sprrerunde.html

Kisskiss fra deres rare
Siss

Dumbo - Baby mine (norwegian)

Akuratt nå er jeg lei av å bo på institusjon, jeg skulle gjort hva som helst for å bo hjemme hoss mamma eller pappa.
Sluppet de stramme reglene, og personene som er der bare forde at de må på jobb, men om de kunne velget vert hjemme med sin egen familie. Jeg vet jeg høres ut som et lite sutrete barn, men jeg savner mammas armkrok og pappa, pappaen min slik han er!
Siss
Rock'n Roll Wolf - Mom is Home

God morgen godtfolk!
Nå ligger jeg i senga her på BUP Lian og hører på radio i mens vakta sitter innpå rommet mitt og leser avisa.
Her går ting bedre med medisin, er faktisk stolt. Og kansje jeg får ut til uka, selvom jeg tviler siden jeg fortsatt har fastvakt og ingen utgang.
Men noen ting plager meg, jeg sliter slik med kvalme, svimmhelt og slapphet, så det blir mye soving og lite spising, og selvfølgelig tror de her at det er psykisk, men jeg vet ikke helt.
I går kom Clausenenga på besøk, noe som ikke var helt kult, fordi de ikke turte å ta med meg ut, de ville ikke ha ansvaret for meg... så jeg ble litt iritert når de skulle på butikken for meg, så greide de å handle alt feil! jaja.
Ha en super søndag!

Kisskiss fra deres utrolige
Siss

Da sitter jeg her i Trondheim med fastvakt og åpendør, men ellers er alt ok. Har endelig fått til å ta medisiner igjen, så da blir det utskrivning til uka mest sansyneligvis.
I morgen kommer to fra institusjonen hit til BUP Lian for å besøke meg, noe som jeg gleder meg veldig til. Og selvom jeg ikke har utgang, så kan det henne alikevell at jeg får lov ut en tur.
Her på BUP går dagene egentlig mest til å sove, spise, se på tv og sitte på pc, siden jeg ikke har utgang er det jo slik. Det er ganske mange her, full avdeling, så da er det veldig vanskelig for meg å vere uti felles rommene siden jeg sliter litt med angst i forrhold til andre ungdommer. Det er egentlig rart hvor mye det svinger, jeg kan jo varigjerne mellom å vere den mest sosiale ape til det usosiale eselet...
Ellers er det ikke så mye å skrive, men i morgen skjer det endelig litt ting, så da kansje jeg får mere å fortelle dere.

Ha en super fin helg, hilsen en med utrolig ondt i magen.

Først vil jeg gratulere Molde (MFK) med gull! Super bra gjort gutta!

Men over til noe mer trist, ting går ikke så bra om dagen. Jeg blir mer og mer deprimert, medisinen er umulig å få i seg og det hjelper ikke akkurat at jeg har tilsyn vert 15 minutt og ingen utgang.
I morgen skal det avgjøres om jeg skal bli tvangsinnlagt i Trondheim, noe jeg ikke vil over hodet! Den lange reisen, og det er aldri noe artig å vere innlagt på tvang. Men en positiv ting er det jo, folka er snille og jeg er utrolig glad for at jeg blir sendt dit i stede for på UPA. Der behandler de folk som at de er på tvang, selv om de har gode dager. Men på Lian vurderer de fra dag til dag, de har mange flere aktiviteter, større plass og flere personale. Sist jeg var der fikk jeg meg faktisk omvisning og shopping i Trondheim by. Men selvfølgelig om jeg får velge vil jeg helst vere på Knausen. Men de kan ikke drive med tvangsmedisinering, og jeg får dessverre ikke i meg medisin av forskjellige årsaker. Så jeg skjønner dem sitt problem, og tro meg, jeg vil så gjerne få ned de medisinene, men det psykiske sier NEI til medisiner, og da har jeg ikke så mye valg.

Jeg blir også mer og mer sliten om dagen, orker nesten ikke å prate, og store deler av dagen bruker jeg til å ligge i senga og sove eller se på film.

Men nå er det nokk klaging. Jeg skal komme meg igjennom denne kneika også, jeg må bare bli litt mer motivert.
Astrid og de andre som bestemte nedleggelsen av BUP Akutt Knausen var her i dag, og ja, jeg er nesten glad at jeg lå og sov under det besøket, for humøret mitt er ikke akkurat til å styre når det gjelder dem folka der.

Nå skal jeg legge meg tenkte jeg, så dere får en oppdatering i morgen, og kanskje greier jeg å ta medisiner i løpet av kvelden allikevel, jeg må bare manne meg opp litt og stå i det!

Kisskiss fra deres vrange
Siss

I går fikk jeg ikke blogget, rett og slett fordi jeg sov hele dagen etter en hard kveld/natt dagen før. Hele greia endte med briste eller brukket ribbein, og de på BUP vil absolutt ha meg på røntgen, men selv om det er lurt, så orker jeg ikke.
Nå skjenner jeg på meg selv at jeg går en hard tid i vente, hodet er sliten, foten greier jeg nesten ikke å gå med, ribbeina er sinsykt onde og håndleddene etter en kamp med håndjern er blåe.
I det siste har jeg også hatt problemer med å ta medisin, men nå er det slik at hvis jeg ikke tar de blir jeg sendt til Lian, BUP i Trondheim, så har jeg egentlig noe valg nå?
På torsdag var jeg forresten i avisen, også ble det bestemt at Knausen BUP Akutt skal legges ned og innleggelser skal skje i Ålesund på UPA! Men kampen er ikke slutt, tro meg! Det står at går bestemmelsen utover helse, skal det drøftes igjen. Og bestemmelsen går utover helse, så nå er det bare å stå fram, si meningen og hvor alvorlig dette kan bli.
Men nå er jeg sliten, trett og en smule deprimert sammen med sterke smerter i armer, bein og ribbein. Så vi snakkes!

Kisskiss fra deres kjære
Siss

IKKE GLEMM SPØRRERUNDE: http://blozz.blogg.no/1317307896_sprrerunde.html
IKKE GLEM KONKURRANSE: http://blozz.blogg.no/1315241297_konkurranse_vinn_gave.html

Nå er jeg fortvilet!
Astrid Eidsvik (Administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal) og CO bestemt at BUP Akutt Knausen skal flyttes til Ålesund! (Tror de?)
Nå har kampen så hvitt begynt, og denne kampen skal vi vinne. De kan ikke ta fra oss ungdommer dette tilbudet.
En av argumentasjonene til Astrid er at, det er kortere vei for tvangsinnleggelser til Ålesund en til Trondheim, men fra Kristiansund er det jo like lang reisevei hvis det blir tvangsinnleggelse!
Det store temaet er jo selvfølgelig tvangsinnleggelser, siden Knausen ikke har muligheter til tvangsinnleggelse. Fortiden sender Knausen ungdom som skal tvangsinnlegges til Trondheim, og da mener de at siden UPA allerede har muligheten for tvang, så er det best å samle avdelingen der. Klart hvis tilbudet blir flyttet til Ålesund vil det jo bli flere tvangsinnleggelser fordi nettopp ungdom ikke orker den lange reiseveien og møtet med nye ansikt.

Det jeg også lurer på er at hun vil styrke ambulante timer (De som reiser ut til samtaler og vurderinger ut i hjemmet). Men hvordan kan hun tro at hun kan styrke dette med å spare penger, og kan et slikt tilbud bli døgnbemannet?

Men selv om forslaget til Astrid er stemt fårr, er fortsatt humøret på BUP Akutt nesten på topp. Folk har mere pågangsmot en noen gang, og kampen starter NÅ! Vi skal ikke gi oss, for dette tilbudet redder liv.
Bare det å ha en seng klar, man trenger ikke å bruke den, men vite tryggheten om at du har muligheten og er velkommen betyr mye for mange.
Jeg selv får besøk hver dag fra institusjonen som er min omsorgsbase, men hadde jeg vert i Ålesund hadde dette ikke vert mulig. Og besøket er dagens høydepunkt i mine øyne, hvor jeg får kommet meg ut og vert sammen med de jeg egentlig bor hos. Da kan jeg bare forestille meg hvordan det er å få besøk av foreldre og familie.
I gjennomsnittet er en innleggelse 10 dager, og da ofte mye lengre. Tenk så avhengig man blir av besøk av omsorgspersonene sine da.

Det jeg savnet mest under møte var at en bruker (ungdom) kunne stått og sakt sitt, for hvi har mest å si. Men i mine øyne virker det som om at de ikke helt har forstått det! Det var nettopp derfor jeg valgte å kontakte media. Fordi jeg vet om så mange ungdommer som vil si noe som jeg har snakket med, men de har ikke turt.
Jeg vet hvor mye vi har å si, og vi har det fortsatt! Og jeg har valgt å ta opp denne kampen for oss, for vi skal ikke gi oss! Dette er vårt tilbud, vi som trenger den, vår trygghet som skaper vår frammtid.

Jeg lover, jeg skal gjøre mitt for at dette tilbudet skal stå!
Og ja, jeg skulle gjort mye for at jeg eller vi kunne stått på det møtet i dag og sakt vår sak!

Kisskiss fra deres stae
Siss

(En fortvilet avdelingsleder på BUP Akutt Knausen)


(Møte og presse i full gang)

Ser helt mongo ut, men det er en viktig sak!

http://nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7849192

Da har jeg vert noen timer sammen med NRK og filmet og snakket om Helsekampen om BUP Akutt og eventuele neddleggelsen av Knausen. Det gikk fint, og ikke var jeg noe nervøs før....
etterpå... Nå sitter jeg her og er ganske nærvøs, det er jo ikke akuratt noe artig og se og høre seg selv på tv... Men det var og er en viktig sak, og en ting er sikkert, vi trenger BUP akutt Knausen!
På intervjuet måtte jeg ta noen bilder med mobilen min for å vise at jeg liker å ta bilder, så her kommer det styggeste bilde jeg noen gang har tatt.

Ellers blir det vist på NRK i kveld, så det er kult om du ser på ;) Hehe
Ha en super kveld da folkens, vi blogges
Kisskiss fra deres intervjuete
Siss

Jeg skal vere ærlig, jeg har kuttet ut medisinen min uten at det er noe lurt, og gud som jeg merker det. Det er vell den egentlige grunnen til at jeg sitter her på BUP nå. Ikke bare merker jeg det, men jeg merker det så mye at det er skummelt!
I hele går var jeg så hyper at det var ufattelig, og med ødelagt fot, så er det utrolig vanskelig å få ut energien. Det rare er at på starten av dagen var jeg så deprimert at jeg lå og gråt, men to timer etterpå kunne jeg nesten slå jul og stå på hodet. Tiden gikk også sin sykt fort, og jeg tror kjeften min gikk i ett sett.
Natten var likedan, jeg var lys våken og lokke ikke øynene ett sekund, hele natten var full av tanker og ider om hvordan jeg skal redde verden, prosjekter, framtid og skumle planer.

Dagen i dag har nesten vert det samme, men jeg opplevde noe annet også i dag. Plutselig i 14 tiden ble jeg svimmel og utrolig sliten, verden gikk så rart og plutselig satt jeg ute og ikke fikk med meg hva folk sa, svimmel og utrolig sliten. Plutselig våknet jeg i sengen av at jeg spydde på gulvet, og jeg var vell deprimert i en time eller to før humøret var helt på topp igjen.
Så hva sier dere, er dette store svingninger, eller er det store svingninger?

Nå er jeg også super hyper, og dere merker det kanskje på måten jeg skriver, men skal ut en liten tur på trappa med en ansatt for å lufte hodet litt. Så satser jeg på en god natt søvn, og jeg regner vell med å bli utskrevet i morgen. Og for å vere ærlig, blir jeg ikke skrevet ut er jeg livredd for at en stor depresjon er på vei.

Men en ting skal jeg si deg, dette er ikke lett? å ha Bipolar er virkelig en stor utfordring, særlig når man ikke alltid vil innse at man har det.

Ha en super natt da folkens, vit at jeg tenker på dere, og tusen takk for de oppmuntrende kommentarene, historiene dere deler og ja? dere er super herlige alle sammen!

Kisskiss fra deres hyperdeprimerte
Siss

Tusen takk for nydelig blomst fra en søt ansatt på BUP! Det gjorde dagen så mye bedre! Kisskiss to you!

Nå sitter jeg her på BUP og prøver å mobilblogge, men det er litt tungvint, så vi blogges i morgen.
Kisskiss fra deres happy
Siss

Nå sitter jeg igjen her på BUP og sturer i veggen, ikke bare forde jeg er tung til sins, men også forde min gode venn tv-en er ødelagt, hmmm... lurer på hva som har skjedd nå?
Det har vert lite blogging, men følelsene mange. Men jeg ser at lesertallet mitt fordet ikke har synket, og det beviser bare hvor trofaste lesere jeg har, så jeg sier takk for det.
Jeg kom i natt i 3 tiden, og i dag voknet jeg til fult styr på avdelingen, NRK var nemmeligher og folk ville og ville ikke bli filmet, så mye styr, men det var jo for en god sak.
Det som er nemmelig, er at de vil legge ned/flytte BUP Knausen til Ålesund, noe som jeg er helt i mot. Det er langt å reise, ikke trives noen av de jeg har møtt der. Men noe av det viktigste, er man i dorlig psykisk form, og kansje så dorlig at innleggelsen sjer mot din vilje, vil en slik tur bli enda lengre og krevende.
Nå er det middagstid, og egentlig frister det ikke å spise, men jeg vil så gjerne vere en normal ungdom, så jeg får prøve å oppføre meg som en... prøve i hvertfall.
Ha en super helg også kansje jeg skriver litt senere i dag.
Kisskiss fra deres Siss

Urettferdig! Jeg hater de voksene på institusjonen så mye! Jeg er så deprimert nå, at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg!
Jeg er syk? igjen? Men ikke nokk med dett, nå skal de plutselig møte meg hver time hvis jeg går ut! Jeg orker da ikke det, de  har ikke tillitt til meg i det hele tatt. Følger jeg ikke dette, får jeg ikke lov ut neste dag! Jeg rev i stykker brevet hvor det stod og gikk ganske fort innpå rommet, og er skal jeg bli fram til jeg skal ut i kveld, og da skal jeg pina meg gi dem en god grund til å ikke stole på meg, det skal jeg love dere!

Hilsen en forbanna
Siss

Nå sitter jeg her i senga og hører på P3 i mens jeg er på fjasboka og chatter med venner. Ikke noe spesielt altså.
Institusjonslivet har vert litt bedre en det pleier i dag. Har vert på senteret og litt diverse med to ansatte på institusjonen, sovet til 13.00, tatt medisiner, ryddet og vasket og sett hotel Cæsar som faktisk er det eneste programmet jeg ser på tv.
I morgen skal jeg og institusjonsfolka jobbe litt før jeg skal på graven til bestemor, noe som sikkert blir tøft. Men skal greie det.
Det som plager meg litt i dag derimot er alle blåmerker og sår jeg har fått etter at jeg hoppet og hang meg fast i gjæret 3 ganger på rad, altså ødela to bokser, før jeg greide det på 3 forsøket. Så har skikkelig ondt, men slik skjer jo når man er i godhumøret. Men kan ikke akkurat ta bilde av lårene mine osv får å vise dere det, men jeg lover, det er store blåmerker, og det gjør så ondt at å sitte gjør ondt. Haha
Men da skal jeg legge meg, så god natt folkens!
IKKE GLEM
- Spørrerunde HER

- Konkurranse HER
Kisskiss fra deres trøtte
Siss

There I was dark again.. =D

Heia
Nå ligger jeg her på sofaen og ser på tv med pleddet over meg. Har nemmelig vert syk de siste dagene, men nå er jeg mye bedre, og vet dere hva jeg skal gjøre i kveld? Dette er hysjhysj, så ikke si det til noen, men siss skal på vift i natt. Nemmelig på fest med venner, noe som kommer til å bli superkoselig og ukas høydepunkt. Men jeg får jo ikke lov, men jeg er jo ikke den som alltid hører etter. For jeg har lyst til å vere en normal ungdom som gjør som vennene sine. Folk er jo på skole, og det er nesten bare på fredager og lørdager når folk har fri at vi møtes.
Men over til noe annet. Jeg har blitt svartine i stede for blondine, noe som er litt bedre, men samtidelig tror jeg det blir vanskeligere å bomme tøyk av folk... men men, jeg og bob kåre har det artig med å bomme røyk av folk, så skal nokk greie å bomme mer en rekorden, selvom jeg ikke røyker.
Men nå skal jeg se ferdigfilmen også dusje.
Kisskiss fra deres festglade
Siss

Da sitter jeg her og gleder meg virkelig til å skulle ut med noen kompiser, det skal bli flott! Godt å komme seg ut å få tankene på noe annet.
Institusjonslive trigger meg veldig til å gjøre dumme ting fortiden. Hver time skal de møte meg og ringe meg når jeg er ute, noe som er slitsomt og stressene. Formen er heller ikke helt på topp siden jeg tror jeg har feber, hoster og har ondt i hode, så noe sier meg at jeg skulle tatt det med ro.
På lørdag skal jeg igjen ut på fest, selv om det egentlig ikke er så bra i og med at det psykiske ikke er så bra. Men må verra litt sosial, og må jo unne meg en fest i blant hvor jeg kan gå rundt og bomme røyk, noe jeg er skjent for i Kristiansund. (Jenta som bommer røyk) kaller de meg, Min rekord nå er på 13 røyk på en kveld, og gjett om jeg skal slå den rekorden. Men nå skal jeg ta medisiner før jeg skal ut igjen =)

Kisskiss fra deres torsdagsglade
Siss

Dette er mitt sekund av evigheten, min historie og mine dager.
Redningsmennene i de røde draktene, englene i de hvite draktene og de sterke mennene i de svarte. Alle kjenner til meg, men kjenner dere til meg?
Jeg var jenta alle trodde skulle dø, jenta som var så psykisk syk at hun ble sperret inn på psykiatrisk. Jeg er den jenta som snudde og så meningen med livet, men livets utfordringer er ikke over, og de vil jeg dele med dere. Både de gode og de dårlige dagene,  og nå skal jeg dele min historie med dere.

Livet var ikke lett, og ikke er det lett enda. Jeg ble født i Oslo, men vi hadde store problemer hjemme. Jeg var liten og uskyldig, hadde verden frammfor meg. Starten av livet var tøft, men ikke viste jeg at de senere årene skulle bli 10 ganger mere vanskligere en det var på starten av live mitt. 

Jeg var 6 dager gammel, og 10 år gammel da jeg ble operert for hjertefeil. Og p.ga at jeg ikke fikk lov til å drive med sterk fysisk aktivitet etter den andre operasjonen ble jeg mer og mer lubben, og mer og mer mobbing. Men den perioden var jeg sterk, og ikke viste jeg at tiden som kom skulle jeg bli enda svakere, men samtidlig enda sterkere.

Den 23.Desember.2009 flyttet jeg fra Oslo og oppover til Eide for å bo på hybel som 15 åring. Dette p.ga store problemer hjemme i oslo, gammle minner, misshandling, spiseforstyrrelser, alt. Barneverne brydde seg ikke, de lovte meg penger og at de skulle ordne alt sammen med skole, fastlege, men alt måtte jeg ordne selv, og da jeg endelig hadde flyttet oppover, så kunne de plutselig ikke støtte meg med penger alikevell.
Jeg orket ikke mere, jeg hadde fått nokk! Sendt på natten gikk jeg på vinteren er 13.januar.2010 gikk jeg til atlanterhavsveien og stilte meg på utsiden av broen...

Akurat i siste liten kom det en dame som tokk meg bort fra brua, og jeg ble liggenes i snøen til politiet kom, og det ble min første gang på BUP Knausen Molde.
Der var jeg i ca 1 måned, på 1 måned ble jeg flyttet 8 ganger, og så havnett jeg på Birkelund, en institusjon for ungdom med rusproblemer. Jeg havnett ikke der p.ga rus, men rett  og slett for at det ikke var flere plasser. Men 13.Mai.2010 havnett jeg der jeg bor nå, på Clausenenga ungdomshjem, og det var da virkelig helvette startet, og innleggelsene på BUP skulle fort bli over 30.

Mitt første selvmords forsøk var på sykehuset på Geilo, jeg stakk av og la meg på tågskinnene, jeg ble henta av politi, og der ble jeg kjørt til BUP på lillehammer.
Senere kom mitt førse alvorlige selvmordsforsøk hvor jeg nesten husker ingen ting (Dissosiering), men jeg har blitt fortalt i senere tid om hva som hendte.
Jeg stod på Klubba i kristiansund på en topp og truet med å hoppe, jeg var full og hadde spist masse piller. Det kom båter utenfor, redningsbåter, røde kors kom, brannvesen, sykebiler og politi som prøvde å få meg ned, og etter mange timer fikk de plutselig tak i meg. Da ble jeg innlagt på sykehuset for første gang for overdose, og så innlagt på BUP for første gang etter at jeg flyttet oppover igjen.

Ting ble verre, dødslysten ble sterkere og sterkere, det var som en rus, det eneste man tenker på. Jeg fikk flere og flere selvmordsforsøk, hopping i havet hvor jeg endten ble plukket opp av politi eller redningsmanskap med båter. Jeg hopper utti steder med undervansstrømmer og svømte langt og lengre en langt.
Men det var en ting jeg var sikker jeg ikke kom til å begynne med, men som gjorde meg avhengig, og det var kutting.

Jeg ble innesperra på BUP hele den sommeren, julaften og ja, ut og inn i over 1 år, alt fra lange lange innleggelser til korte opphold. Men tankene forsvant aldri, lysten til å lure meg til utskrivning for å ta selvmord, men jeg bare lurte meg selv egentlig. Overdosene ble uttalige, og ofte gjorde jeg så mye motstand at jeg måtta ha politivakt, at jeg ble spent fast til sengen, og tilslutt ble det så alvorlig at de la meg i narkose. 3 ganger gjorde de det, og hver gang jeg kom til meg selv, så stakk jeg av for å ta en ny overdose.

Livet på institusjonen Clausenenga ble også vanskligere, for jo sykere jeg ble, jo mere strammet de inn, noe som trigget meg enda mere til å gjøre dumme ting. Vinduet mitt ble boltrafast, utgangen min var minimal og de skulle ringe meg ofte og se hvordan jeg hadde det. Egentlig skulle jeg til oslo 1-2 helger i måneden, men slik ble det ikke. Og sist gang jeg var i Oslo endte det med leteaksjon hvor politiet fant meg på Karljohan også bar det inn på BUP i Oslo.

Etter vert ble turene mange, og som regel i politibil hvor det endten ble håndhjern, kassebil eller en fin og rolig tur.

Livet på institusjone er ikke enkelt, du er som en pakke hvor barnevernet gir bestillinger på hvordan de skal hjelpe deg, hva man skal jobbe med. Og man bor jo på en arbeidsplass hvor det er vaktskifte og overlapping hvor de sier hva du har gjort, når du stod opp, hva du har spist osv... Du har folk deg rundt deg som passer på 24/7 noe som er utrolig plagsomt. Men har du ikke noe anna sted å bo, så er dette en fin løsning.
Somsagt ble innlegelsene mange, men også på tvang ble det noen ganger, og da måtte jeg dra til Trondheim på BUP Lian.

Lenge slet jeg, alle trodde jeg skulle dø. En kropp med skader innvendig etter overdoser, og arr som syntes utenpå, ikke bare inni. Men selv i den mørkeste tunell er det lys

Jeg begynte å se at ærfaringene jeg har, så kan jeg hjelpe mange, jeg kan gjøre en forskjell, gjøre annerledes ting en det de andre som gjør feil innen helsevesenet å Politi.
Jeg laget en egen hjelpetelefon som heter psykisk kaos, hvor ungdommer kan ringe inn om de vil snakke med en som har vert der selv. Jeg begynte å se løsninger og ting jeg skal gjøre frammover...
Innleggelsene ble ferre, men det er ikke lenge siden min siste overdose... men slik er live mitt...
Det går i en evig bergogdalbane som aldri stopper. Men med litt hjelp fra medisiner og psykolog skal jeg lære meg å skjenne igjen symptomene, og greie å kontrolere meg mere.

Dere lurer sikkert på hva Dissosiering er... det er noe jeg strever med og mange strever med. Det er en forsvarsteknikk som mange som har opplevd traumatiske ting får... jeg glemmer, forsvinner fra virkligheten og blir "borte". Men dette er noe samtaler kan hjelpe med.
Men i dag derrimot er livet lyst, jeg har det super bra selvom jeg skal bryte reglene for å vere lengre ute en til 23.00. Men så lenge jeg ikke gjør noe dumt, så gjør jeg det med god samvittighet.

Takk fo at du følger meg og mine dager på www.blozz.blogg.no
Ikke glemm spørrerunde her: http://blozz.blogg.no/1317307896_sprrerunde.html
Kisskiss fra deres ustabile Siss

Endelig er jeg igjen ute fra BUP! Og det føles så godt!
I går kom mormoren min opp fra Oslo og har vert hos meg i dag på BUP fram til vi ble henta av Clausenenga.

Nå er jeg innpå romme mitt og tenker egentlig å legge meg, tankene er mange og skumle, og man veit jo aldri med meg, så tenker å prøve å sove det av meg. Som psykologen min sa da hun skulle gi meg fri utgang: Det er ditt ansvar. Og det er det jo, mitt liv, mine valg, mine avgjørelser og mitt ansvar. Men jeg viste jo det fra før av, det var egentlig mest godt at de også har innsett det.
Minner igjen om spørrerunde HER.

Kisskiss fra deres frie
Siss

Da tenkte jeg å kjøre på med en spørrerunde! Så spørr i vei ;)
Kisskiss fra deres forundelige Siss

Som dere leste er jeg på BUP igjen, kom vell ut på Mandag og tilbake samme dag på kvelden etter 2 timer på legevakta og 1 time på politistasjonen for å vente på ambulansen? Ja styr ble det selvfølgelig, og jeg skulle så gjerne husket hva som skjedde, men det skjedde så mye, men jeg husker mindre en halvparten annet en at jeg var utrolig rastløs.
Men til noe litt mer oppløftende. På sykehuset var det 3 politifolk, han ene viste godt hvem jeg var, og jeg fikk lov til å trille han i rullestolen på sykehuset. Han andre var mitt fastfølge og var med meg hvor jeg gikk, og sprang jeg i trappa, så sprang han fint etter. Den tredje var en litt skummel dame som vist også viste hvem jeg var. Men det gjorde jo alle? tilslutt måtte han som jeg trillet i rullestol gå, og da kom sinte Leif som jeg tilslutt fikk en ganske god tone med.
Først ville legen skrive meg ut. Men så etter at jeg gikk og hadde så mye energi at legen kalte meg manisk ble det tur på politistasjonen for å vente på ambulansen som skulle komme. Der fikk jeg en brus mens jeg vandret rastløs innpå parkeringshuset på politistasjonen. Der møtte jeg en gammel bekjent som før behandlet meg som en hund, men etter at jeg svarte han strengt tilbake ble vi veldig gode venner. De gamle politifolkene ble byttet ut med to nye også kom ambulansen som a forskjellige grunner måtte kjøre utrykning på vei til BUP.
Såja? litt av en dag det var på Mandag.

Nei, det går ikke bra? Innesperra på BUP, onde håndledd etter en kamp mellom meg og håndjerna. Ikke har jeg utgang siden jeg stakk av i dag og ellers har jeg nesten ikke orket noe?
I de siste dagene har jeg smilt og smilt, og latt som at alt er bra. Det gjorde jeg i dag også, helt fram til nå! Nå vil jeg vise hva som skjer med meg, hvordan jeg har det og vise at jeg faktisk ikke har det så bra lengre! Jeg vil ha hjelp, men for å få den rette hjelpen må jeg face frykten om å vise hvordan jeg har det, og hoppe ut i det. Ingen falske smil lengre, fra nå av skal jeg smile når jeg føler for det, og smilene som kommer fra nå av skal vere ekte!

Dette skrev jeg for noen timer siden og skulle til å publisere det, men jeg fikk ikke tid, og når jeg ser på det nå tenker jeg, WOW, jeg har store svingninger. Men ja, jeg har et poeng, og kanskje jeg skal bli flinkere til å vise følelsene mine. De siste ukene har jo vert tøffe, og kanskje jeg skal la meg selv få friheten til å vere den jeg er, slappe av og la følelseslivet mitt få fri flyt.

(Trykk for å komme til innleggene du vil se)
BUP
BESTMOR DØR
DRAMA
GOD HUMØRET

Mandag 12.september:
Drama på taket på AMFI.
Innleggelse på BUP
Onsdag 13.september:
Ut med familien, ut fra BUP, og
siste gang jeg så bestemor før hun døde.
Torsdag 14.september:
Bestemor er død, og innleggelse på BUP.
Rømt fra BUP og kasta meg på sjøen
Lørdag 17.september:
Ut på perm mot anbefaling med Pappa til Vevang.
Tirsdag 20.september:
Søsteren min og søskenbarna mine i Oslo kommer oppover.
Torsdag 22.september:
Sistegang jeg fikk se og ta på henne før begravelsen.
Fredag 23.september:
Begravelsen til Bestemor
Lørdag 24.september:
Ut far BUP mot anbefaling
Venner og godhumøret

Kort og godt, to steinhare uker, med en god slutt.

Endelig får jeg dra fra BUP, endelig kom det et lite lysglimt i min mørke hverdag. Jeg gleder meg som en gal til og vere sammen med pappa, søsteren min, og søskenbarna mine som kommer fra Oslo.
Men jeg gruer meg veldig til å dra til Kristiansund siden jeg har angst for å gå ut etter det som hente forgje mandag. Men jeg skal nok komme til å greie det! Det skal jeg, for nå skal ingen få lov til å tråkke på humøret mitt. Og jeg skal ALDRI tenke dumme tanker igjen, og jeg vet at når jeg sier dette er jeg bestemt, men det blir vell svingninger, men jeg står der sterk for å ta i mot og bekjempe de dårlige tankene!

Da må jeg pakke litt folkens! Så skal jeg på butikken for å kjøpe meg brød og rundstykker, nammi.
Ha en strålenes dag, og ikke glem. Selv på den mørke vei finnes det håp og lys.
Kisskiss fra deres happye Siss

Da var den det kommet for minnestund/begravelse, og det var henne verdig! Utrolig flott tale, flotte mennesker og ja, familien ble endelig samlet igjen, men selvfølgelig skulle jeg ønske at Bestemor var der. Presten holdt en fantastisk tale om hele livet til min kjære bestemor og navnesøster Solveig J. Smørholm. Ikke gråt jeg i kirken selv om jeg kjente behovet for å skrike ut, og selvfølgelig skulle det skjære seg med at min psykiske helse ble dårlig på en måte jeg helst ikke vil fortelle her. Men heldigvis var en fra BUP med meg både i dag, og i går.

I går så jeg henne for siste gang, jeg strøk henne over håret, og strøk henne på pannen. Hun var iskald og har, men veit du hva. Hun var fantastisk vakker. Hun så ut som et barn som sov rolig og stille i sin egen seng. Blant familien rundt meg før vi gikk inn var alle lei seg, jeg også, men jeg fikk ikke til å gråte selv om jeg kjente tårene presse på. Men da jeg satte meg i bilen trillet tårene i strømmer nedover.
Men mest av alt grein jeg fordi at jeg ønsker stadig å dø, jeg har prøvd på å dø. Men jeg har aldri tenkt på at jeg vil ligge der og la familien min sitte med den forferdelige tristheten og sorgen etter min død. Tenk at jeg har ville ligge der kald og har. Nei, nå må tankene mine se og ta seg sammen, for vil jeg egentlig familien min så ondt? Når jeg først er deppa greier jeg virkelig ikke å tenke slik jeg gjør nå, da er bare tanken på seg selv og de dumme ønskene som gjelder. Da er det kanskje litt fint å ha institusjonen som kan se og passe på deg, selv om jeg kan bli nokk så irriter på dem. Både når jeg er deppa, men også når jeg er glad. Hvorfor er det alltid to sider av meg som krangler? Og hvorfor krangler jeg med meg selv om noe så vanvittig om døden?

Jeg tokk et bilde av henne som de brukte i begravelsen, og det bilde er jeg stolt av å ha tatt, for det er et bilde som viste henne akkurat som hun var. Sprudlende, Glad, omtenksom, snill og mye mer. Jeg savner henne så fryktelig og jeg håper at vi sees igjen en gang.

Bestemor, du bil alltid bli husket for den du var og er. Du var en fantastisk bestemor, fantastisk mor og fantastisk oldemor. 7 barn fikk du, utallige barnebarn og oldebarn, men hjerte ditt var så stort at du hadde plass til oss alle. En tøffere bestemor skal man lete lenge etter, for selv i en alder fra 80+ reiste du nedover for å besøke de 3 sønnene dine med familie, og uansett hvor sliten du var, reiste du faktisk ned for å komme til meg når jeg konfirmerte meg. Du var sterk, men den siste tiden før du døde ble du alvorlig syk. Det siste du ønsket var å bli liganes på sykehjem, bli senil også videre. Da du ble så dårlig innså familien at det gikk mot slutten, ikke fordi vi ikke var glad i deg, men at du skulle få slippe å ha det så ondt som du hadde den siste tiden.
Kjære bestemor, du vil bli husket aldri glemt. Du kunne alle navn, telefon nummere og fødselsdager til gud og en hver mann, du var steintøff, og jeg håper virkelig du får hvile til vi en gang sees igjen.
Kjære navnesøster og bestemor, jeg er utrolig glad i deg bestemor Solveig J. Smørholm.
Din Siss

Og tilslutt legger jeg med et bilde av meg i den nye kjolen og jakken min som jeg brukte i begravelsen.

Kisskiss fra deres leisege Siss

Da er tiden kommet. I morgen er det begravelse, og i dag får jeg se min kjære bestemor for siste gang. Jeg gleder meg litt til å se henne, og jeg håper jeg ser henne like vakker som hun var. En fra BUP skal vere med begge gangene for å passe på meg og vere der for meg om ting blir vanskelig.
For første gang setter jeg pris på støtten jeg får av de på BUP, hadde ikke de vert der for meg aner jeg slett ikke hva jeg skulle gjort. Selfølgelig vil jeg ikke vere innlagt på BUP. Jeg savner romme mitt, friheten og muligheten for å vere med pappa hver dag.
Men over til noe koselig. Søsteren min og de 2 kusinene mine har kommet til møre, og jammen meg var det koselig å se dem igjen. Og i går fikk jeg 5 timers perm, noe som gjorde gått. Så jeg satser på å vere ute fra Knausen som det heter i morgen. Og vi får satse på att det går bra og at jeg ikke mister kontrollen igjen.
Ønsk meg lykke til da;)
Kisskiss fra deres triste Siss.

Eller? det er kanskje ikke så pent brukt.. Arr her og der, skader etter overdoser, ja? vi kan trykt si at jeg har gjort mye for å skade meg selv. Men i dag er det 5 dager siden jeg har selvskada meg, noe som jeg er utrolig stolt over. Barberblad har jeg selvfølgelig, det har jeg alltid i tilfelle fristelsen blir for stor, men jeg bruker det ikke. I stede har jeg begynt å røyke de gangene jeg blir rastløs, 2 ganger i uka kanskje. Men det er vell bedre en å ty til barberbladet. Det er hardt for meg å skrive det herre, for jeg har liksom ikke sagt til verden før at jeg er en av de som selvskader seg, det er bare de på BUP, institusjonen og mine nærmeste som vet det, for arr er veldig vanskelig å skjule. Jeg går alltid med langarma klær, men jeg er rett og slett lei av det, nå vil jeg stå opp og fram om hvem jeg er. For å greie meg framover må jeg face frykten som psykologen min sier, og da er vell dette en god start å begynne med.

I dag er dagen rolig, humøret er litt bedre, jeg orker å prate og å vere oppe fra senga. Smilet kommer av og til, og rastløsheten er ikke så stor. Kanskje dette er starten på en ny tid? Men for å vere ærlig tror jeg ikke det. For de negative tankene er der for fult, jeg skjenner kuttetrangen er det, rømningsplaner er der, og hodet legger som vanlig skumle planer. Men heldig vis har jeg mer energi, men om jeg bruker den energien på en positiv måte resten av dagen er spennende å se.
De kaller meg jo ustabil her, men jeg er nå stabil når det gjelder tanker og ønsker, for de har ikke forandret seg de 2 siste årene.
Men nå tror jeg at jeg skal legge meg litt å slappe av.
Kisskiss fra deres litt mere energifulle Siss

Når man trenger familien som mest, og de trenger deg, ja da skal jeg selvfølgelig ikke få lov til å vere med familien min.
Bestemor døde på torsdag, og selv om de aller fleste ville at hun skulle få hvile og slippe smerten hun hadde, så kom det allikevel som et sjokk. Og hele verden falt i sammen, og det første selvfølgelig med avstikning, politi, lege og innleggelse. Så nå sitter jeg her på BUP og gråter siden jeg ikke fikk vere med familien i går når de spiste og snakket sammen, og ikke får jeg lov til å vere med pappaen min i dag heller, rett og slett fordi de mener at jeg er ustabil?
Det jeg er livredd for nå er at jeg ikke får lov til å vere med i begravelsen en gang, den er på fredag, og greier ikke jeg å løfte på smilebåndet til da, og finner på noe tull, der det ikke lovende ut.
Hva synes dere? Er det rettferdig å nekte en å vere sammen med familien sin i en så tung stund?
Det rare et at jeg har det helt fint i dag, bedre en de andre dagene da jeg bare lå i senga og verken orket vått eller tørt. Men allikevel stoler de ikke på meg, de hører ikke. Jeg trodde de skjønte meg, men det ser ikke slik ut? Og det gjør jo ikke situasjonen noe særlig bedre.
Men jeg får prøve å overbevise de en gang til, pappa kommer vell snart, og forhåpentligvis greier han å sjarmere bakvakta i senk, slik at hun slipper meg ut sammen med den bedårende pappaen min.

Kjære Bestemor.

Du betydde så mye for meg, du var en av de nærmeste jeg hadde, og ikke minst var du min støtte når dagene var tunge. Jeg kunne snakke med deg og om de psykiske problemene, og du forstod meg som ikke mange andre bestemødre kan.
Du var familiens samlepunkt, og selv om familien vår er stor, så kunne du likevell alle bursdager og nesten alle telefon nr. utenat, for du glemte aldri noen, du var den mest omsorgsfulle og snille personen jeg vet om.
Kjære bestemor, tusen takk for din støtte, varme ord og tanker. Jeg vil alltid vere lisjpia di, og selv om du nå er borte, vil du alltid ha en stor plass i hjertet mitt.
Din Solveig Irene S. Smørholm

Hvil i fred
15.09.2011

Det skjer mye dumt for tiden, men det har det gjort det siste året, og mange kan spørre seg hvorfor.

Men på mandag skjedde noe som absolutt ikke skulle skje. Nemlig at hode mitt kortslutta for å si det på den måten, og dumme ting skjedde. Jeg skriver dette fordi så mange snakker om det som skjedde, og jeg håper at folk forstår bedre etter at jeg har skrevet dette.

På mandag fikk jeg mange vanskelige opplevelser. Først begynte jeg på ny jobb, så fikk jeg ikke fri utgang på institusjonen, så fikk jeg ikke dra til pappaen min. Så skulle jeg til Oslo, og tilslutt fikk jeg nokk. Jeg stakk av fra institusjonen med de ansatte etter meg som ringte politiet. Plutselig var politiet rundt meg, og plutselig var jeg på taket på Amfi senteret. Jeg ble stående utpå kanten, men plutselig mistet jeg meg selv, og jeg husker ikke så mye (Dissosiering, du kan lese mer om hva det er under).

Men jeg husker at det var ungdommer og gamle rundt som så på, tokk bilder og film. Brannvesen var der, politi, ambulansefolk og folk som kom med skummadrasser under. Jeg stod vist der i 2 timer sammen med en fra røde kors, og jeg sklei vist mot kanten og han fra Røde Kors dyttet meg tilbake på taket hvor politifolka kom og brakte meg på legevakta. Så dette er sannheten. Men det som også er sannheten er at jeg hadde ikke kontroll, jeg sitter nå og er livredd for å gå ut for å bli gjenkjent. Nesten 100 stykker vil legge meg til på face, og mange telefoner og meldinger fra ukjente. Men jeg håper at dere vil forstå at det er mer som ligger bak. Jeg har hatt så mange slike hendelser, hopping til havs, rømning til fjels? Jeg har lært at ærlighet varer lengst, og for min del også håper jeg dere forstår at dette er ikke noe jeg vil, og jeg vil ikke si så mye mer at barndommen min har vert vanskelig, ja hele oppveksten. Og dessverre er det mange som meg, men kanskje der ute forstår at en sak har ofte en historie og mange sider. Ja, jeg skammer meg, men det er meg, jeg styrer det ikke selv om det høres rart ut.
Det er koselig med folk som bryr seg nå i den tunge tiden, men hver så snill, ikke send meg flere stygge meldinger eller legg meg til på facebook bare for å vere venn med den ?gale? jenta. Jeg trenger virkelig ikke flere som trykker meg ned, men jeg vil gjerne vere din venn om du takler meg som den jeg er.
Lurer du på noe mer, ikke hver redd for å spørre, jeg er her og er ikke farlig selv om jeg nokk har skremt mange av dere.
Kisskiss fra deres stabilt ustabile
Siss
solveig_i_sm@hotmail.com

Bipolar
Jeg lever nemlig med Bipolar Lidelse (Manisk Depressiv). Noe som gjør hverdagen til en utfordring. Når man har bipolar sliter man med utrolig store svingninger. Man kan varere fra å vere så oppi skyene at man kan gjøre 10 ting på en gang (Manisk). Og man kan variere fra at man tror man er verdens midtpunkt.
Når man er langt nede kan man til og med helt ut av det blå få et sterkt ønske om å ta livet sitt, og man kan gjøre de farligste ting.
Når man er i en manisk periode kan man også gjøre farlige ting. Man kan nemlig tro at man mestrer ting som ingen andre kan, eller farlige sporter som man aldri har utført før.

Bipolar er også mest sannsynlig medfødt.
Dissosiering
Nå skriver jeg om den delen med dissosiering jeg sliter med.
Nemlig å forsvinne fra meg selv.
Når man blir redd, sint osv? kommer kroppen min i en forsvarsposisjon hvor jeg prøver å flykte fra virkeligheten ved at hode stopper og fungere, at jeg blir ?borte? og får ikke med meg ting som skjer. Da f.eks. den hendelsen som skjedde nylig, hvor jeg gjør farlige ting, eller er så langt nede at jeg gjør ting uten å huske det, og ofte får ikke personer rundt meg kontakt med meg. Dette hender også ofte i samtaler ved vanskelige temaer hvor jeg plutselig kan dette ut av samtaler. Grunnen til  Dissosiering kan vere så mangt, men det er ofte en forsvarsmetode som kommer etter traumatiske opplevelser over lang tid.

Hysjhysj, dette er topp hemmelig, men Siss skal ut på vift i natt. Hun skal nemmelig ut med venner på fest, men hvor, det får ingen vite.
Gleder meg sinnsykt til å kose meg sammen med folka, og kanskje møte nye folk. Var ute i stad å kjøpte meg en ny langarma jakke, også er skjorte. Så denne dama skal bli stilig.

Frihet! Endelig pusterom hvor jeg kan sitte med åpne vinduer og dører, i et stille hus mens folk sover. Med full tillit til at jeg ikke skal gjøre noe dumt. For en herlig følelse å føle at folk stoler på deg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, for det meste jeg kunne ha skriver om nå, er vell uinteressant for dere å lese. Særlig når det gjelder bestemoren min sitt hus, som onkelen min eier, som pappa låner av onkelen min, når onkelen min er hjemme i oslo og bestemor er på gamlehjem? Dette ble vell kanskje litt komplisert? men stort mer har jeg ikke å skrive om, så får vell prøve å ta natten?

Ja, hvor skal man starte.
For første gang på lenge våknet jeg med et smil om munnen, selv om jeg ble vekt lenge før vanlig stå opp tid. Jeg skulle nemlig for å snakke med min nye arbeidsplass, noe som gikk strålende. Første jobb dag på Mandag, men så skal jeg på Rikshospitalet å operere, så det blir ikke mer jobbing den uka.
Senere når jeg kom tilbake ringte jeg pappa for å høre hvor han var hen i landet, og det viste seg at han snart var fremme etter 8 timers kjøretur. Så da spurte jeg spent institusjonen om jeg kunne få sove hos pappa i helgen, og det fikk jeg lov til! Så nå pakker jeg og synger om hverandre.
Pappa skal på jakt i kveld da, så da får jeg ta med meg gitaren som jeg kan kose meg litt med.
Men nå skal frøken Siss pakke litt før hun skal skrive videre på livshistorien sin som hun skal dele med dere lesere.
Kisskiss fra deres glade
Siss
Ikke glemm konkurranser du kan vinne gave verdi 500 kr HER:

18 års dagen nærmer seg med stormskritt, og i dag hadde vi møte om akkurat det der. Du skjønner at selv om jeg blir 18, får jeg ikke friheten som mange andre får, tvert i mot, barnevernet følger meg til jeg er over 20, og for å få ettervern må jeg gjøre som de sier. Så nå lurer dere sikkert på hvor jeg skal bo etter fylte 18?
Når jeg fyller 18 skal jeg nemlig mest sannsynlig flytte til en leilighet under psykiatrien. Det vil si at det er et bofelleskap med egne leiligheter. Der vil det vere ansatte som passer på og ser til deg hver dag, psykologer som snakker med deg og muligvis kan innlegge deg, og jeg vil få gjemmesykepleier som kan gi og passe på at jeg tar medisinene mine. Så det er mest sannsynlig det som vil skje når jeg har fylt 18, mer veit jeg ikke. Men jeg grøsser bare ved tanken på alle forandringene og utfordringene som kommer til å skje. Så la oss snakke om noe annet.

Og ellers har det vert en vanlig dag med vaktskifte, noe det er nå også. Og igjen, mens de sitter og plaprer om dagen i dag og hva jeg har gjort, kan jeg vell ha en overlapping med dere om hva jeg tror de sier.

I dag har Siss stått opp som normalt og tatt medisinene sine til avtalt tid. Senere snakket hun med psykologen sin før to stykker fra kommunen kom for å snakke om framtidig bosted. På ettermiddagen gjorde Siss to frivelige arbeidsoppgaver som hun fikk 100 kr for, før hun gikk ut først to timer på ettermiddagen, og en time litt utpå kvelden. På starten av dagen var Siss nokk så deprimert, men humøret lettet senere på dagen, og ellers har hun vert i fin form.

Så dette var vell overlappingen fra de voksene, takk til dem.
I morgen skal jeg møte på den kanskje framtidige arbeidsplassen min på eldresenteret i byen, noe som blir spennende, og jeg håper virkelig jeg får jobben. Rett og slett fordi jeg elsker å jobbe med eldre, og det blir godt å få et dagtilbud.
Men nå skal Siss busselalle.
Kisskiss fra deres pliktoppfyllende
Siss

Har du noen gang tenkt på det? Nyfødte barn, så uskyldige, med livet sitt foran seg, ingen som har gjort dem noe, ingen som krever noe. Men når vi alle startes slik på livet, hvorfor er vi her i dag? Mange med domme minner, leie dager og tanker. Tenk å kunne ta valgene på nytt, ha en ny tid som liten og uskyldig.

Jeg skulle gitt mye for en ny start. Ny venner, en familie som takler hverandre. Ingen arr på kroppen og ikke stritting i mot om å bo i fosterhjem i stede for å bo på institusjon.
Du skjønner at før jeg ble flyttet på institusjon prøvde de å sette meg i fosterhjem, men jeg strittet i mot og ?klikket? hver gang de skulle plassere meg et sted. Noe jeg angrer på, tenk å ha en stabil familie i stede for å bo på et sted med vaktskifte.
Ny start med ingen selvmordsforsøk eller overdoser, starte på skolen og gjort alle de fornuftige valgene. Og ikke minst tatt bedre vare på søsteren min og familien min og brukt mye mer tid sammen med dem.
Kisskiss fra deres tankefulle
Siss
Ikke glemm konkurranse hvor du kan vinne gave på 500 kr HER:

Pusten øker, hjerte hamrer, kroppen stivner og svimmelheten kommer.
For hver dag som går blir bare angsten sterkere og sterkere. Først turte jeg ikke gå i store folke mengder, så turte jeg ikke å gå ut på dagtid. Så ble det vanskelig å gå ut i det hele tatt, vere med venner var uaktuelt, og nå er bare å gå ut fra rommet en stor utfordring.
Uansett hvor mye jeg stritter i mot blir angsten bare større og større, og jeg greier rett og slett ikke å gjøre noe med den, uansett hva jeg prøver og sier kommer angsten så fort jeg går ut om døra. Hvordan skal jeg greie å leve, jobbe, dra rikshospitalet når jeg skal til Oslo?

Å vere med venner er uaktuelt, og tiden jeg er inne bruker jeg bare til å tenke. Hva skal jeg gjøre?

Ikke glemm konkurranse hvor du kan vinne gave verdi 500kr HER!

Kisskiss fra deres

Siss

13. Januar 2010 ble jeg innlagt på BUP for førstegang, og siden den gang har jeg flyttet fra institusjon til institusjon. Og hvordan det er å bo på institusjon er vanskelig å forklare, men jeg skal prøve. Og jeg velger å skrive da jeg var på Birkelund (En av Norges strengeste institusjoner for rusmisbrukere), og den institusjonen jeg nå bor på (Clausenenga Ungdomshjem, en omsorgsinstitusjon).

Clausenenga Ungdomshjem (Der jeg bor nå)
Clausenenga er en mer åpen institusjon, men du har rom vask, innetider, ansatte som kommer og går, innetider og leggetider. Det er også ferier og lignende, og aktivitets dager. På Clausenenga har du mulighet til å komme og gå som du vil, men må vere inne til middag og leggetid. Det er egentlig som et hjem bare at du lever med ansatte. Og jeg som psykisk syk har de mulighet til å låse vinduet mitt, se til meg om natta, ha fastfølge ut, og rett og slett stramme inn. Det de også gjør er at hvis du ikke tar telefonen når de ringer, kommer inn til avtalt tid osv.. Ringer de til politiet og melder deg savnet. Men det er viktig å huske på at jeg som er psykisk syk har det mye strammere rundt meg en de andre nødvendigvis ikke har.
På Clausenenga er det litt over 30 ansatte. Clausenenga kom jeg til 14.05.2010
Men jeg har ikke vert der så mye p.ga mye innleggelse på BUP.

Birkelund Rusinstitusjon (Institusjon for tvang ved atferdsproblemer eller rusproblemer.)
Birkelund ble jeg flyttet på, ikke for adferd problemer eller rusmisbruk, men rett og slett fordi de ikke fant noen andre institusjoner.
På birkelund var de strenge, med stramme rutiner, tidlige leggetider, utgang med følge men nesten aldri utenfor institusjonens område. Birkelund lå øde, og skulle man på perm noe man ikke fikk lov til før det hadde gått 3 måneder, kom man tilbake med bagasjegjennomgang, og kroppsvisitering, blodprøve taking osv.
Var du syk måtte du holde deg inn på rommet hele dagen, man måtte spise til alle måltider, ikke lov til å banne, alle klær måtte godkjennes, altså klær uten farger som representerer rus, og ingen klær med hull i. Tv var kun en to ganger halvtime for nyhetene. Av og til kom det hunder som luktet etter rus.
Hver morgen og ettermiddag var det husmøte og to ganger var det husvask og rom vask hver dag. Stakk noen av måtte alle andre sitte i samling helt til personen ble funnet, og skjedde det noe, noen sliter psykisk eller noen får sinneutbrudd måtte alle få vite om det gjennom samling.
Når du var ny måtte du vere mellom 3 og 8 dager inne alene på et rom hvor du ikke hadde sjansen til å gjøre noe annet enn å kjede deg.
Altså det jeg sier er at det var strengt! Men selvfølgelig var det ikke bare et helvete. Vi dro både på hytteturer, ski og aking.
Men det skipeste var at Mobil og PC var ikke lov, og du fikk kun en samtale med familie eller venner som var godkjent av Barnevernet. Og kun en samtale om dagen med advokaten din.

Livet på institusjon er som regel ikke et helvette, tvert i mot, det er ofte veldig bra hvor du har muligheten til å ha noen som er der for deg hele tiden med mange goder. Så selv om en bor på institusjon er ikke det en grunn til å synes synd på personen, det er hvorfor de havnet på institusjon som er litt verre. Men hvorfor jeg bor på institusjon, det er en annen historie.

Mere du lurer på? Bare å spørre;)

(Birkelund)

Mamma, BUP, institusjonen og flere titter stadig innom bloggen min har jeg fått med meg.
Og det skal jeg innrømme gjør det vanskeligere å skrive hvordan jeg egentlig har det, men nå har jeg bestemt meg at ærlighet varer lengst, og nå skal jeg skrive ting rett fra hjertet, hvordan jeg egentlig har det, og noe sier meg at bloggen kommer til å bli en litt mer deprimert blogg? men det kommer jo helt an på hvordan jeg tenker og har det, og forhåpentligvis blir dagene framover lettere slik at jeg kan bli Norges gladeste blogger.

Så kjære dere kjente som leser bloggen min, nå kan jeg ikke dra på smilebåndet for deres skyld, jeg har lovet leserne mine en blogg om meg og mine dager, og det skal de få
Kisskiss fra deres deprimerte

Siss

Vil du vinne gave verdi 500 kr? Trykk HER

Dryppdrypp? Det regner ute, og å ligge og høre regnet pøse ned utenfor, så høyt at man ikke kan høre nattevakta sine skritt som går fram og tilbake er det beste jeg vet.
Nattvakta har kommet, og nå sitter de ansatte nede og har overlapping, om dagen og hva vi som bor her har gjort på, spist og om vi har vert ute eller om vi er syke. Så i mens dem har overlapping, kanskje jeg og du skal ha en sammen?
I dag har Siss spist, vert ute med venner, kommet inn til innetid, middagstid, sett Hotel Cæsar og deltatt på romvasken, så det var vell det jeg hadde å si om meg, og sikkert det de voksene har å si om meg også.
Nå sitter jeg her, og tror vell fortsatt, som jeg har gjort hele dagen er å tro at det er torsdag, en skikkelig ekkel følelse, skulle nesten tro at jeg var og er full, men når jeg er full står jeg for det meste å danser og rister på puppa, haha?
Men nå skal Siss busselalle og høre på regnet til hun sovner. Natta.

Kisskiss fra deres mmm? ja?

Litt rare Siss

Vil du vinne en overaskelsepakke til max verdi 500 kr?
Hvis du liker facebook gruppen under er du med i trekningen av gavepakke
på 300 kr! 
Men legger du ut koden under inn på din html kan du vinne gavepalle verdi
500 kr! Koden finner du nederst.

Lykke lykke til
Kisskiss fra deres supre Siss

<iframe src="http://www.facebook.com/plugins/likebox.php?href=http%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fpages%2FBLOZZbloggno-Offisiell-side%2F245274802180530&amp;width=200&amp;colorscheme=light&amp;show_faces=true&amp;border_color&amp;stream=false&amp;header=true&amp;height=290" scrolling="no" frameborder="0" style="border:none; overflow:hidden; width:200px; height:290px;" allowTransparency="true"></iframe>

Først startet dagen med ansvarsgruppe møte med mange rare folk, de fra BUP, pappa, institusjons folka, Fastlegen og en hau med andre folk? Og hvil du vite hvordan det gikk? Strålende, selv om jeg tror de fleste hadde en smule kugalskap. Kakla som en hønsegjeng hele folke, og jeg satt nå der og smilte og besto ?testen? med glans.
(Psykologen min til høyre, og en sosionom eller noe lignende til venstre)

(Og der er meg gitt...)

Når møtet var ferdig, så måtte jo Siss ta en vell fortjent siesta på senga, og der ble hun vell liggende i to timer før jeg og en ansatt fra institusjonen  kjøre raka vegen til Vevang, der skal jeg nemlig sove over med pappa til søndag! Og det blir så godt å slippe institusjonen, tilsyn om natta, leggetider, innetid, lukkede vinduer og mye mer. Og se hva jeg og pappa fant på veien?
(Pappa til høyre og fisken til venstre, lett og ta feil veit du...)

Planen i morgen er vell å jogge seg en tur før det bærer til fjells. Eller kanskje blir det på sofaen, men vi har ikke tv. Men heldigvis har jeg kjøpt meg Avatar, den eneste filmen jeg har felt en tåre for. Og så har jeg jo pc, så liggestillingen i sofaen med pc ved siden av frister, og det er jo lørdag? vi får se ka det blir.
Menmen, nå skal lisjpia busselalle og drømme søtt om alle søte gutter der ute i verden, (Tror du ja)
Men me talas ;)

Kisskiss fra deres kugale Siss

Nå sitter jeg og nyter utsikten og hører på nydelig musikk etter en lang joggetur i fort tempo.
Fikk meg nye rosa joggesko i dag som var på tilbud, halv pris! Og i tilleg er de hvite og rosa! ;) Men nå får jeg komme meg hjem over før det blir helt mørkt;) slenger med et bilde jeg tokk nå;)
Kisskiss

Pappa kommer oppover til møre i dag, og takk og lov for det, da slipper jeg å sove på institusjonen i helgen. Men det er ikke bare positive ting han kommer for, han skal nemlig på ansvarsgruppemøte som er i morgen! Og gud som jeg gruer meg. Der skal det nemlig snakkes om meg, min framtid og nå tid. Men ting skal gå bra, men jeg har en tendens til å gråte når det er mange folk, og det synes jeg er litt flaut, men jeg skal greie det.
Jeg tror det skal snakkes om tilbudet innen psykiatrien, jobb, samvær med familien og ettervern og støtte økonomisk fra barnevernet, samtidig som det sikkert vil bli tatt opp når jeg kan flytte i egen leilighet.

Akkurat nå er det et tankekaos i hodet mitt,
Er det noe jeg vil ta opp?
Hva vil jeg med framtiden?
Skal jeg virkelig starte å jobbe?
Skal jeg orke skole neste år?
Vil jeg ha støtte fra barnevernet i det hele tatt?
Vill jeg fortsatt bo i Kristiansund?

Men veit du ka, JEG SKAL GREIE ALT DET DET DER, så hvorfor spekulerer jeg om det i det hele tatt? Klart jeg skal begynne å jobbe, ta i mot hjelp fra barnevernet, bo i kristiansund og begynne på skolen neste høst, og klart jeg skal ta opp ting som jeg lurer på, selv om jeg kanskje er litt redd.

Men skal innrømme at jeg tenker dumme ting, men det er nå meg det da;)

Kisskiss fra dere tankefulle
Siss

Nå var det lenge siden sist, og det har skjedd så mye, og jeg har rett og slett ikke fått tid til å skrive om mitt institusjons liv, men ting går veldig framover. Til helga flytter mest sannsynlig ut og da får jeg treningsleiligheten som betyr at jeg kan få bli mer selvstendig og mer tid for meg selv.

For to dager siden begynte jeg å jogge igjen etter en lang pause i og med at jeg har vert så mange ganger på BUP. Men formen min var kjempe god, greide å jogge løypa mi uten stopp, selvfølgelig ikke springing som jeg gjorde før, men slik vanlig jogging. Jeg ble stolt over meg selv, men jeg har jo fått gått litt på fjellet, så kanskje det var det som gjorde susen.

Jeg skal også på Riksen for en liten operasjon siden jeg har alt for høy puls og litt urytmisk hjerte, men tiden blir bra. For jeg utnytter sjansen til å ta i mot sykebesøk av mine venner i Oslo, noe som blir kjempe fint. Jeg skal ned til Oslo 14. september, og hvor lenge aner jeg ikke, mellom 2 og 5 dager cirka.

Ellers skal jeg vell begynne å jobbe, var nedpå NAV her om dagen, og mest sannsynlig skal jeg jobbe på eldresenter 50 % og øke senere til 100 %.

Det er vell dit jeg burde ringe?

Etter et desperat forsøk på å prøve å rydde opp i livet mitt (noe som ikke lyktes) er jeg nå tilbake.
I dag var psykologen min her, og deppa som jeg var skulle jeg helst sett at hun ikke kom. Ikke stygt ment, men jeg så sliten og deppa for tiden at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Ting skjer forresten på institusjonen for tiden. Jeg og hun jeg bor sammen med krangler og jeg ble nøtt til å flytte ned midlertidig, men forhåpentligvis får jeg flytte ned fast. Ellers bryr jeg meg ikke så mye om noe for tiden. Angsten for å gå ut er stor og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og hva jeg skal bruke dagene på. Menmen, neste innlegg skal bli litt mer om positive ting (om det finnes noe).
Siss

Da glemmer jeg hele livet mitt og setter det på vent til jeg får orden på meg selv!
(Blogg pøvse)

Jeg lever, men bare så vitt. Alt er bra, men jeg er så sliten, så sliten at alt er et ork og senga frister mest av alt. Men tross til dette greide jeg å stå opp, hive i meg litt mat, dra ut å handle til middagen i dag og dra til frisøren.
Her på institusjonen er det ingen ting som skjer? så det gjør jo lysten til å legge seg enda større, om ikke sove, så se på film. Men jeg venter til i morgen, da skal jeg innta sengen hele dagen, eller romme mitt da, for skjenner jeg meg rett, så blir jeg rastløs?

Noe jeg sitter å lurer på er, hva i alle dager skal jeg gjøre i to uker uten noe jobbing. Eller om jeg er heldig, så får jeg litt ekstrajobb på notabene, og forhåpentligvis starter jeg neste helg med å ta helgevakter anna hver uke. Men uansett blir det få dager.
Så hva i alle dager skal jeg gjøre resten av dagene?? Noen forslag?
Jeg kan jo selvfølgelig gå på fjellet, se på film og det vanlige, men å gjøre dette i over 1 uke, nesten to blir litt lenge uten noe spesielt å gjøre.
Men nå er det middagstid, men vi blogges!
Kisskiss fra deres slitene Siss

Ikke glemm konkurransen her http://blozz.blogg.no/1313324288_konkurranse__vinn_sol.html

Pillene skriker, spis meg, spis meg. Saksene skriker, klipp meg klipp meg. Barberhøvlene skriker, kutt meg, kutt meg. Hodet mitt skriker, løp min vei?
Først innser man at man har det dårlig, men at man tror det blir bedre. Så blir det verre, men du aner ikke hva du skal gjøre. Så innser du ikke at du må ha hjelp, og tilslutt ender det med det verste, slik er det i hvert fall for meg.

Da jeg kom hjem i 7 tiden i dag gikk det først bra, men senere kom tankene, jeg ble sliten og greide ikke å følge med på ting. Hadde du spurt meg om hva jeg gjorde for ti minutter siden, så hadde jeg ikke kunne svare på det, alt var bare helt tomt. Jeg var flink, jeg sa i fra og de voksene prøvde å hjelpe meg, men hvordan kan de finne en løsning når jeg ikke finner den selv. Ting ble verre, de ringte BUP, de ringte meg, men jeg greide ikke samtalen, fulgte ikke med, hvert ord som kom ut fra røret ble borte med en gang.

(Husker da jeg hadde en anonym blogg som jeg kalte meg for Mona, men så kom jeg ut av "skapet", noe jeg ikke angrer et sekund på)
Slik er det enda, lysten til å stikke av er stor, men jeg gjør det ikke. Ikke i dag, ikke i morgen? jeg har nemlig store planer for dagene framover, men hva, det får du ikke vite? enda.
Jeg må hole ut, jeg må, jeg må.
Nå skal jeg prøve å sove bort tankene, men jeg skal greie det, for selv om de på institusjonen foreslår igjen BUP,så skal jeg neimen dra tilbake dit.

Kisskiss fra deres
sterke Siss


Skulle ønske jeg kunne se meg selv gjennom andre sine øyne;(

Dages startet som en dans på roser, en nydelig sang, men noe sier meg at det kommer til å forandre seg fort. I dag er den store dagen, jeg skal utskrives fra BUP en dag før tiden siden alt har gått bra, jeg har samarbeidet og vert i god form. Fikk en time fri utgang også på formiddagen en på ettermiddagen, så hvorfor tror jeg at ting kommer til å forandre seg.

Jeg vet ikke riktig, det er en følelse jeg har, planene og tankene jeg har for å komme hjem er skumle, og noe sier meg at det har noe med, at jeg rett og slett ikke vil bo på institusjonen jeg bor på. Er så lei av stedet, og jeg stoler ikke på de ansatte i det hele tatt. Jeg vil flytte for meg selv, i en egen leilighet, og om ikke nå, så i hvert fall gi meg en dato så jeg har noe å se fram til. Men ikke missforstå meg, jeg vil heller tilbake dit enn å vere lengre på BUP. Men jeg tror at rosene snart visner, og dansen og sangen kommer til å bli tristere?
Menmen, noe sier meg at jeg begynner å bli deprimert, så da er det bare en ting å gjøre, ta deg sammen og begynne å leve livet igjen!
Hvordan har dere det i dag da?

Kisskiss fra deres pessimistiske
Siss

Fikk ikke perm i dag som jeg håpet på, og ikke har jeg sovet i natt, så jo da, det kunne jo ha blitt verre.
Men humøret mitt lar seg ikke knekke, for i morgen skal jeg snakke med en på Notabene om en jobb jeg har søkt på, så det blir super spennende, og jeg håper jo det beste.

I dag har jeg jo gjort mye som dere kan se, spist, samtale med psykolog, og en tur på sentere for å kjøpe meg nye klær. Handla en bokse og en topp på 5 minutter for 200 kr! Så det gikk fort for seg. Så? jeg har ikke gjort så mye, men prøver å få dagen til å gå, det er jo ikke akkurat så mye å gjøre, når man er alene innlagt på psykiatrisk. Men tiden har nå gått, det begynner å bli kveld igjen, og tror jeg skal legge meg tidlig etter en lang natt med 0 soving.  
Hva har dere gjort i dag da?

Kisskiss fra deres glade
Siss

Da sitter jeg her innpå rommet mitt med pc og har rett og slett gidd opp med å sove, er lys våken, og til og med nattevakta sa at det var greit at jeg kunne gi opp. Vi prøvde til og med ekstra medisin, noe som ikke virka i det hele tatt. Så jaujau, skal jeg gå og plage nattevaktene, eller skal jeg ikke gi opp og heller gå å få meg litt søvn selv om det virker umulig?
Hmmm? vi får vell se.

Kisskiss fra deres utrøtte
Siss

.

God kveld folkens! Da har jeg hatt noen timers besøk fra en som jobber på institusjonen jeg bor på, og det var faktisk innmari koselig, og siden jeg fikk besøk lagde vi noe innmari godt til han? VAFLER! Noe jeg selvfølgelig ELSKER! Så det ble en del vafler med eplesyltetøy. Og på kvelden så vi gamle sjefen her på BUP som vi spanderte to vafler på, men det er kanskje ikke så interessant for dere å lese om. Men etter besøket hadde dratt som forresten var nå nylig, så drev jeg å snikfotograferte de ansatte her, og gud så mange kule bilder jeg fikk, men det er en hemmelighet mellom deg og meg?

Jeg skrev jo om at jeg håpet på å bli utskrevet, men nå som jeg skriver at jeg sitter på BUP, så skjønner dere vell at det ikke ble noe av. Men slik er livet og jeg får se på det som en ferie fram til fredag hvor det skal bli en ny vurdering, og som vanlig venter jeg med store forventninger om utskrivelse. Men for å si det ble jeg litt lei meg, men jeg taklet det ganske fint, så er litt stolt. Og så ustabil som jeg har vert i det siste skjønner jeg det egentlig veldig godt.
Men i morgen satser vi på perm igjen, noe som skal gå bra denne gangen, og på onsdag skal jeg på de jobb greiene og forhåpentlig vis får jeg dagsperm og fri utgang igjen slik at jeg selv også får testa meg litt om jeg takler det. For det er jo ingen hemmelig het om at det har skjenn litt mye, men kansje en dag får dere vite litt mer om de tingene, men slik passer seg ikke å skrive om nå, nå som jeg prøver å gjøre meg selv glad på slutten av en litt vansklig dag.

De ansatte ville jo ta inn pc og mobilen min i ti tiden som de egentlig skal, men jeg bare "la nattevaktene ta denne kampen" Og gud som dem flira, men jeg vet at selv nattevaktene klarer ikke å ta fra meg pc og mobil, så haha, jeg vinner alltid så søt og uskydig som jeg er.
Jaujau, da skal deres kjære Siss vere litt sosial og plage nattevaktene, for slik er et å ha Siss innlagt, og forhåpentligvis kaster de meg ut? Haha? Kos dere masse og nytt den siste uken av sommerferien.

Kisskiss fra den plagsomme
Siss

Foresten... nå kom nattevakta og sa at hun skulle lese avisinnlegget jeg hadde i dag om Arne Aarset som gikk bort i basehopp ulykke, også spurte hun om jeg skulle komme på stua etter på, og jeg bare "sefølgelig,jeg skal jo plage dere i natt", så ikke ønsk meg lykke til i dag, men dem ;)

Da er det en ny dag her på BUP og jeg venter spent på samtale med psykologen min siden jeg håper på utskrivelse tilbake til institusjonen jeg bor på. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer ?hjem? er å slenge meg på senga og legge meg under det nye sengesettet mitt. Og så skal jeg vere litt sosial og slenge meg på sofaen før jeg skal lure meg ut en tur. Så planene er store som dere ser, og nå er det 5 minutter til samtale. Men jeg gruer meg litt siden jeg fortalte en av de største hemmelighetene mine.
I natt drømte jeg forresten så jeg nesten gikk i søvne, jeg stod opp og gikk til utgangs døren, og jeg ba nattevaktene låse opp, men de sa at jeg ikke skulle ut nå. Da sa jeg bara, oi, jeg tokk vist feil? haha, men da er det klart for samtale, så ønsk meg nok en gang lykke til!
Foresten, ikke glem konkurranse her: http://blozz.blogg.no/1313324288_konkurranse__vinn_sol.html

Kisskiss fra deres glade
Siss



Dette viste du kanskje ikke om meg, men jeg sliter ikke bare psykisk, tvert imot, jeg har nemlig en rekke fysiske plager, men det som kanskje er alvorligst er at jeg har hjertefeil og skal mest sannsynlig operere snart igjen.
Da jeg var 6 dager gammel ble jeg operert for fortreng hovedpulsåra åre til hjertet, så hjertet fikk nesten ikke blod, tror det heter Aortastenose.

Da jeg var 10 år ble jeg operert for en klaff-feil i venstre hjertekammer og nå skal jeg legge kateter i hjerte + at jeg skal brenne bort noen ting i hjertet, og må si at jeg ikke gruer meg, men er mer spent. For så mye jeg har takla psykisk, så er dette bare en liten bagatell for meg, selv om det høres dramatisk ut for mange andre

P.ga hjertefeilen har jeg to store arr, ett i midten av brystkassa, og et langs over på ryggen, og denne gangen skal de gå opp gjennom lysken og operere derifra, så blir litt spent på hvordan det skal gå.
Grunnen til at jeg skal operere denne gangen er p.ga at jeg har litt urytmisk hjerte og hjertebank som ofte er i godt over 200 som legen sa.
Men dere som er interessert og leser bloggen min skal jeg holde dere oppdatert om:

Livet med hjertefeil
Livet som psykisk syk
Livet på institusjon
Rett og slett mitt liv

Nå sitter jeg fortsatt på BUP og vurderer å sette meg å se på GLEE, men begynner igjen å bli litt deprimert, så lysten til å gå og legge seg er stor, men må gjøre et godt inntrykk så jeg blir skrevet ut i morgen.

Vi blogges

Kisskiss fra deres unormale
Siss

Kort sagt, det er ikke en dritt å finne på når jeg er innlagt. Og hvert fall ikke når jeg har utgang med to, og det er bare to på jobb og det må alltid vere en på posten? så Jaujau, jeg kommer meg ikke så langt med det? Heldigvis tror jeg at jeg skal ut herifra på mandag, men gjør jeg ikke det kommer jeg rett og slett til å gå på veggen, for noen dager til takler jeg ikke bak lås og slå? er som et lite ungdomsfengsel her noen ganger. Men skal ikke klage for mye, finnes folk som har det ti ganger verre en meg, men det er jo egentlig ikke en trøst det heller.
Får besøk i dag da fra institusjonen, og ellers har jeg fult av light brus her, så skal vell overleve en dag til, men ønsk meg nok en gang lykke til, også blir det mer blogging i dag for å få dagen til å gå ;)

Kisskiss fra deres leie
Siss

Da er dagen snart over, og jeg som sovnett kl 19.00 og stod opp neste dag kl 11.00! Super flink er jeg, men alt skjedde etter et lite angstanfall som gjorde meg sinsykt sliten, og ikke spør meg hvorfor. Men i dag har jeg vert å kjøpt meg nøtter og brukt tiden til å sitte ute og spille gitar og dikta sanger, og jeg har forresten skrevet en ny sang. Jenny, en veninne av meg har spilt den inn, og dere skal få høre den, så håper dere liker den.

Ellers går dagen egentlig ganske bra, super bra egentlig! Nå har jeg virkelig tro på å bli Norges gladeste blogger!  Så selv om man er på BUP er det lov å ha glade dager, det er faktisk de glade dagene som gjør at du kommer ut fra BUP, for det er jo ikke et sted man vil vere på.

Ellers har jeg begynt å legge planer for framtiden siden jeg fikk en telefon fra Notabene i dag og det ser ut som jeg blir ansatt annenhver helg og på ekstravakter! Så det er jo en stor motivasjon, og dagene jeg ikke skal jobbe skal jeg bruke på psykisk og fysisk aktiviteter for å jobbe mye med meg selv. Og når jeg fyller 18 flytter jeg for meg selv og skal reise ut i den store verden med noen venninner.
Men nå er det medisin tid, så da må jeg bli observert i 20 minutter, så vi blogges

Kisskiss fra deres glade
Siss

Når man er innlagt på BUP, og det eneste høydepunktet er å få besøk av en ansatt fra institusjonen jeg bor på? så ja, da er det lite å gjøre på. En tom avdeling på BUP med bare meg som pasient gjør at det er stille, noe som er herlig, for jeg vil prøve å sove bort litt av dagen siden gårsdagen ble litt dramatisk uten at jeg skal gå i detalj. Men jeg får ikke sove, og da tenker jeg, hvorfor ikke lese blogger??
Så folkens, skal jeg lese din blogg? Du skjønner sikkert hva du må gjøre for at jeg titter innom, det er bare å skrive i kommentar feltet, så tar jeg meg en tur innom.

Ha en super helg da folkens, og kanskje dere får dere en ny fast leser!

Kisskiss fra deres ustabile

Siss






Morgenstund har gull i munn, er det ikke det man sier?? Men ikke for denne jenta.
Omtrent hele natta har jeg bare ligget i sengen og telt minutter til hver gang nattevakta på BUP skulle se til meg slik at det liksom ikke skal skje? Og resten av natta har gått til frysing, tørsthet og utrolig med kjedsomhet. What should I do?

Når vi snakker om morgenstund, så har jeg tenkt litt om hva jeg skal gjøre med morgenen min for å få den litt mer på topp. Så da tar Siss seg til rette på kjøkkenet, lager en god kopp med kakao også pulverkaffe. Og frokosten blir vell toast med ost uten melk og ketsjup. Så tenkte jeg å sette meg i sengen med dyna rundt meg og høre på musikk og lese blogger? Noe jeg tror jeg skal gjøre resten av dagen i og med at jeg er så sliten.  

Kisskiss fra deres morgenfugle
Siss

Om dere ikke tror det eller ei, så er jeg faktisk ikke en gutte jente selv om jeg liker å gå med bustete hårfrisyrer og skjorter. Men jeg er faktisk ganske jentete som elsker å sminke seg, kle meg pent osv? problemet er bare at jeg ikke tørr å pynte meg slik som de fleste jenter gjør. Jeg bruker sminke HVER dag, men bare slik at det ser naturlig ut, selv om jeg synes røde leppestifter er så stilig, og fargede øyeskygger

Men noen ting kan jeg vere guttete på, eller så er det vell det psykiske, for jeg er ikke den som gråter av jentefilmer, jeg elsker ikke hester og forelsker meg ikke i kjendiser.. men det er nå meg. Og jeg er ikke den personen som klager så utrolig mye, selv om jeg skriver om alt det trasige som er hverdagen min, så gjør jeg ikke det i den ordentlige hverdagen min.
Men er skikkelig jentefest sier jeg aldri nei til, særlig de koselige gammeldagse festene hvor en gjeng med jenter sitter samlet i soveposer og dyner med fult av brus og godteri hvor vi ser på en skikkelig jentefilm.
Og når vi kommer innpå jentefilm, så elsker jeg skikkelige jentefilmer, ikke sånn vanlig kjærlighetsfilmen, men filmer som er for oss i tenårene, den blå lagune f.eks. blir for mye kjærlighet og for lite klær.
Men nå gar frøken Siss skrevet nokk for en liten stund? Men vi blogges

Kisskiss fra deres jentete Siss

For og vere ærlig kan jeg ikke huske sist jeg var så deprimert som jeg er nå, det er så vit jeg orker å skrive dette innlegget. Men jeg har bestemt meg for å ta meg sammen, ikke bare fordi jeg vil ut fra BUP, men for min egen del. Tiden som har vert har jeg ikke greid å blogge som sakt, men jeg jobber fortsatt mot å bli Norges gladeste blogger, heier du på meg?

Mitt tredje døgn uten noe søvn, og jeg kjenner jeg blir ganske irritert... Men jeg må prøve å holde de gode dagene til en motivasjon til å fortsette videre.
Men nå begynner jeg seriøst å bli litt gal om jeg ikke var det fra førav, men skal prøve med en kopp kakao og en lite bra film slik at jeg mest sansynelig sovnet.
Me talas...

Deres ikke så trøtte Siss


Nå sitter jeg her på rommet mitt og tenker. Tenker over framtiden.
Før var framtiden noe jeg ikke så fram til, tankene gikk kun til døden, lysten til, bare bli borte. Men nå er ting blitt annerledes. Tankene om en framtid med skole, jobb. Bli mer sosial i stede for å sitte og synes synd på meg selv. Alle gangene jeg kunne sakt til vennene mine at ?Jeg kan ikke bli med ut i dag, jeg er får opptatt me å tenke på meg selv?.

Nå innser jeg også at jeg må ha hjelp til å håndtere svingningene mine, for det vil komme nedturer som følger med den psykiske lidelsen Bipolar (Manisk depressiv).
I morgen kommer onkelen min og de to søskenbarna mine på besøk her på institusjonen, og gud som jeg gleder meg! De drar tilbake til Oslo igjen på søndag, og siden jeg har vert mye innlagt i sommer har jeg ikke fått sett de selv om de har vert her oppe i 3 uker.
Men nå skal jeg gå og bruke tiden min på litt mer fornuftige ting før jeg skal ut på fjelltur. Så ha en super dag!
Kisskiss fra deres på bedringens vei Siss.



Dagene går mye mye bedre, derfor har jeg slettet nesten alle av de gamle innleggene for å begynne på nytt. Her på institusjonen går alt som planlagt med mye aktivitet, og jeg skal innrømme at livet på institusjon betyr mye god mat, og ja, livet er herlig, kanskje jeg nå kan bli Norges gladeste blogger! Det er i hvert fall målet.

Jeg har så lyst til å bli den jenta jeg var før, jenta som smilte, var sosial og bare spredde glede for folk rundt meg. Men i det siste har tiden vert bare bedriten.
Men nå skal jeg bake litt.
I morgen flyttet gutten som bor på institusjonen ut, og det blir avskjedsfest. Så da får jeg stua og tven for meg selv sien jenta som jeg bor med har treningsleiligheten.

Ha en super duper dag!
Deres Siss

Siss: Du hjerne?
Hjernen: Skal du begynne nå igjen?
Siss: Hvorfor kan vi ikke bare fortelle at vi har problemer, vi er jo tross alt syke og trenger hjelp.
Hjernen: Syke?! Hoster du kanskje, har du et ben som er brukket? Har du feber?
Siss: Nei, men jeg mener psykisk. Vi har et problem, en sykdom som de på Bup faktisk kan hjelpe oss med.
Hjernen: Vi er helt normale, men ingen sykdommer! Og føler vi oss dårlige går vi jo bare til legen og får noen piller.
Siss: Har du noen gang tenkt på at de gangene vi har vert dårlige, så har det noe med det psykiske og gjøre? Er vi ikke syke når man tenker på å ta livet sitt, skade seg osv?
Hjernen: Ja, når vi tenker slikt er jo det normalt da! Nå må du slutte! Vil du virkelig gå til hun på Bup som får deg til å gråte og vil deg bare ondt med å snakke og gamle ting!
Siss: Kanskje vi trenger å gråte, og snakke om gamle ting? Og hva med de gangene verden går så fort at vi blir helt forvirra? Kanskje Bipolarlidelse er noe som vi har?
Hjernen: Bipolar? Hva er det? Og få et energikikk i ny og ne er normalt Bippa!
Siss: Å bake, være på pc, se på tv, høre på musikk, sminke seg og prate i telefon, er det normalt? Å føle at man mister fullstendig kontrollen og av og til ikke huske hva man har gjort dagen etterpå, er det Normalt? Bipolarlidelse er alvorlige humørsvingninger. Plutselig er du alvorlig deprimert, og så plutselig er du så høyt oppi skyene at du nesten er manisk! Og noen ganger er du så deprimert at du kan finne på å ta livet av deg.
Hjernen: Tull! Dette er deg, og vi klarer oss utmerket. Å gjøre så mange ting på en gang er jo bare bra. Jo mer du får gjort på en gang, jo mer tid til andre ting har du senere!
Siss: Men dette er slitsomt og forvirrende, bipolarlidelse kan faktisk medisineres. Det er en sykdom. Og samtaler på Bup kan hjelpe meg å plassere ting som har skjedd.
Hjernen: Så vi slipper å bli forvirra og stressa?
Siss: Ja! Medisinene får oss til å ikke få så store svingninger, og til og med kan søvnen bli bedre. Så slipper vi å stå opp mitt på natten for å vaske, skrive blogginnlegg eller gruble på ideer og store prosjekter. Husker du den gangen vi lagde et bokprosjekt, skulle lage en hjelpegruppe for barn og ungdom samtidlig som vi skulle begynne i Krikens SOS og Røde kors hjelpekorps samtidlig!
Hjernen: Det kaller helt enkelt og være kreativ
Siss: Så det er normalt å være så kreativ med 3 til 5 prosjekter samtidlig.
Hjernen: Ja
Siss: Mitt på natten også? Eller at man står opp klokken 3 på natten også sniker seg ut fra institusjonen for å jogge i 2 timer?
Hjernen: Så du mener at dette er en sykdom som kan medisineres?
Siss: Ja, og da vil vi få det mye mer roligere og mer kontroll enn det vi har hatt.
Hjernen: Med medisiner?! Piller?!
Siss: Du tenker overdose igjen du?! Men slapp av,  pilleansvaret får de på institusjonen.
Hjernen: Ja, vi tenkte vist slik igjen, så vi har vel et problem. Vi gir de på Bup en kjangse da. Men du kan ikke forvente for mye, og ikke de på Bup heller.
Siss: Det er det som er så bra, bare det at vi prøver er bra nokk for Bup, og de gangene vi mister kontrollen tar de på Bup over kontrollen til det har roa seg. Og tilslutt virker medisinene slik at vi ikke trenger de på Bup så mye!
Hjernen: Hvorfor har vi ikke tenkt på dette før! Hvorfor var vi så vrang? Når skal vi lære?
Siss: Ehm?
Hjernen: Skjønner? vi var syke.

Dette er mitt sekund av evigheten, min historie og mine dager.
Redningsmennene i de røde draktene, englene i de hvite draktene og de sterke mennene i de svarte. Alle kjenner til meg, men kjenner dere til meg?
Jeg var jenta alle trodde skulle dø, jenta som var så psykisk syk at hun ble sperret inn på psykiatrisk. Jeg er den jenta som snudde og så meningen med livet, men livets utfordringer er ikke over, og de vil jeg dele med dere. Både de gode og de dårlige dagene.

Jeg bor på institusjon, er psykisk syk og sliter med mye. Men nå har jeg blitt soppas bra at jeg kan bruke min ærfaring til å hjelpe andre via hjelpetelefonen og e-posten  min Psykisk Kaos hvor ungdom kan få muligheten til å snakke med en som har og er der selv.

Livet har mange utfordringer, men ingen ting er så artig som å bestå med gland!

Siss